Hopp til innhold

Uten pensjonister stanser ferjene

Stor mangel på kvalifisert personell gjør rederiene avhengige av pensjonistene. De siste 10 årene har andelen arbeidende pensjonister på sjøen i Norge gått fra 300 til 1100.

Ferja Stord

Uten arbeidsvillige pensjonister ombord ville flere ferjer ligget til kai.

Foto: Zbigniew Czaplicki / NRK

Pensjonsalderen for sjømenn er 60 år. Hadde alle sluttet å jobbe da hadde mange av landets ferjer og skip ligget til kai.

– De er avhengige av pensjonister, og jeg er glad de har bruk for oss, sier Inge Suphellen.

Gaute Gangenes, Norled

Gaute Gangenes er regionsjef for ferjer i Rogaland i Norled.

Foto: NRK

– Har det enda bedre enn før

Da han fylte 60 for fem år siden, pensjonerte han seg, men er likevel fremdeles i jobb. Han går ikke lenger fast slik han gjorde før, men må ta i et tak stort sett hver uke. Sjøfartsnæringen greier seg ikke uten, men Suphellen klager ikke.

– Jeg synes det er voldsomt greit. Jeg sier som min kollega som alltid har hatt det godt i Stavangerske, men nå har han det enda bedre. Nå har vi pensjon, kan jobbe når vi vil, og si nei når vil vil. Jeg har aldri hatt det så godt som nå, sier Suphellen.

– Viktige brikker for oss

Mangelen på maskinister og styrmenn i Norge er økende. Det gjør bemanningssituasjonen vanskelig for Norled, som har omtrent 80 fartøy som er i rutetrafikk på en rekke ferje- og hurtigbåtsamband langs store deler av Norges kyst.

Norled ferje Folkestad

Norled har omtrent 80 fartøy som er i rutetrafikk på en rekke ferje- og hurtigbåtsamband langs store deler av Norges kyst.

Foto: Norled

– Det er utfordrende. I den forbindelse benytter vi oss av pensjonistene, som også selv ønsker å gå ut i tjeneste. De er viktige brikker for oss i Norled ja, sier regionsjef for ferjer i Rogaland, Gaute Gangenes.

I dag er 15 sjømennspensjonister med i den daglige driften til Norled, bare i Rogaland. Dersom alle pensjonister skulle finne ut at sol og varme frister mer enn sjø og kulde, vet ikke Gangenes hvordan det ville gått.

– Da får jeg håpe de fordeler det litt utover året. Gjør de det kollektivt hadde det vært en stor utfordring, sier Gangenes.

Garanterer læreplass innen sjøfart

Rektor Per Inge Veggeland

Rektor, Per Inge Veggeland.

Foto: Skoleskipet Gann

På skoleskipet Gann utenfor Stavanger utdannes det 60 lærlinger hvert år. De blir maskinister og matroser.

– Sitiasjonen er beklagelig. Den har en bakgrunn i at for noen år siden var det veldig turbulent i skipsfarten. Det var mye utflagging. Det skapte liten rekruttering til sjømannsyrket, og nå ser vi resultatene av det. Nå har situasjonen bedret seg og det utdannes mange flere, men fremdeles ikke nok, sier maskinist og lærer Kjell Nesse.

Rektor på skoleskipet, Per Inge Veggeland, er ikke enig i at sitasjonen er beklagelig.

– Det som er kjekt er at dette er folk som innehar en betydelig kompetanse, og så lenge de har de riktige sertifikatene er det positivt at de som er oppe og går får gjøre nytte for seg, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

"Skoleskipet Gann"

Skoleskipet MS Gann.

Foto: Per Inge Veggeland

– Noen lar seg lokke av oljen

Han mener situasjonen ikke vil påvirke unge jobbsøkere negativt.

– De siste årene har alle våre lærlinger fått plass i rederiene. Det er stort behov for disse yrkesgruppene, og det er vedlig gode muligheter fremover, sier Veggeland.

Rektoren forteller om en annen utfordring i jakten på sjøfolk.

– En del rederier opplever at noen lar seg lokke av høyere lønn og en gunstigere fritidsordning i oljeindustrien. Noen av dem kommer tilbake fordi de savner det miljøet de hadde. Slik er jo næringslivet i dag, så det må en bare forholde seg til, sier Veggeland.