NRK Meny
Normal

Usikker fremtid for kontantstøtten

Fire av de 17 norske kommunene som innførte kommunal kontantstøtte etter at den statlige støtten ble fjernet i august, er i Rogaland. Oppslutningen har vært liten, og erfaringene er forskjellige. I august neste år skal ordningen evalueres.

Anne Kjersti Haveland og Lars Håkon

Anne Kjersti Haveland har valgt å benytte seg av tilbudet om kommunal kontantstøtte i Hå kommune for å kunne være hjemme med to år gamle Lars Håkon.

Foto: Mari Friestad / NRK

– Jeg hadde ventet at flere hadde søkt om kontantstøtte fordi de ønsket å være hjemme med barna sine, sier Bjørn Kahrs, ordfører i Randaberg kommune.

Fire kommuner i Rogaland innførte kommunal kontantstøtte for toåringer, etter at den statlige støtten ble fjernet i august. Randaberg, Karmøy, Sola og Hå skal evaluere ordningen i august neste år.

– For ung for barnehagen

Anne Kjersti Haveland er mor Lars Håkon på to år og May Linnea på fire. Hun er en av de få i fylket som har valgt å ta imot kommunal kontantstøtte. Hun mener Lars Håkon er for ung til å gå i barnehage.

– Når de er så små har de bruk for primæromsorgsperson og trenger å forholde seg til få voksne. I en barnehage er det store barnegrupper, mange å forholde seg til, og mye støy. De blir tidsnok utsatt for tidspress og stress, så når vi har muligheten til det, ønsker jeg å unngå å utsette dem for det altfor tidlig, sier Haveland.

– Ønsker barnehageplasser

Bjørn Kahrs

Bjørn Kahrs, ordfører i Randaberg kommune.

Foto: Mari Friestad / NRK
John Holvik

John Holvik, leder i Karmøy Arbeidarparti.

Foto: Privat
Bjørg Lauvvik

Bjørg Lauvvik, leder i Sola KrF.

Foto: KrF

I Randaberg er det til nå kun fem personer som har søkt om kommunal kontantstøtte.

– Tallet reflekterer at det er mange som ønsker å komme ut i arbeidslivet eller ønsker å benytte det barnehagetilbudet vi har i Randaberg. Det er slik i kommunen at alle som søker får plass så lenge de holder seg innenfor tidsfristen, sier Kahrs.

I Karmøy kommune har rundt 20 småbarnsforeldrepar søkt om kontantstøtte.

– Jeg tenker at kontantstøtten ikke er noe folkekrav. Det småbarnsforeldre vil ha er barnehageplasser, sier John Holvik, leder i Karmøy Arbeidarparti.

– Personlig er jeg glad for det for jeg synes barnehage er veldig bra for ungene. Jeg har selv hatt mine unger i barnehage, og sett hvor bra det har vært for dem. Nå har de vedtatt at ordningen skal evalueres etter ett år. Jeg vil tro den forteller at de bør avvikle ordningen. Dette er ikke noe vi trenger å ha i Karmøy, legger han til.

Tror småbarnsforeldre føler seg presset

– Jeg har ikke lyst til at vi skal ha et slikt samfunn som er så rigid at alle skal med og alle skal gjøre det som Arbeiderpartiet synes er best, sier Bjørg Lauvvik, leder i Sola KrF.

Hun synes det er trist at så få foreldre velger å gå hjemme til barna er tre år. I Sola har under 20 personer søkt om kommunal kontantstøtte.

– Jeg tror kanskje noen føler seg presset fordi det har vært så mye propaganda fra regjeringen de siste åtte årene om at det er full barnehagedekning som gjelder, og at ungene bør begynne fra de er ett år. Det tror jeg det er en del som ikke føler seg komfortable med, men at de føler seg litt maktesløse. Det synes jeg er uheldig, sier Lauvvik.

– Ikke automatisk bedre i barnehage

KrF-politikeren vil nå snu debatten rundt i forhold til regjeringa, og heller snakka varmt om de som vel å gå heime.

– Jeg synes det er viktig at vi kan snakke litt positivt om levende nærmiljø, om familien sin rolle og om at foreldrene er gode nok. Det er ikke automatisk slik at ungene får det bedre når de blir tatt hånd om av de ansatte i barnehagen. Vil vi ha et samfunn som er preget av tidspress? Det er få år det er snakk om, og det er viktige år, sier Lauvvik.

Flest med kontantstøtte i Hå

Mons Skrettingland

Mons Skrettingland (H), ordfører i Hå kommune.

Foto: Arild Eskeland / NRK

I Hå kommune er det over 130 småbarnsforeldre som har søkt om kommunal kontantstøtte for toåringer. Det vakte stor oppsikt da kommunen innførte den mest sjenerøse kontantstøtten, med 5000 kroner inn på konto i måneden til foreldrene. Men, selv om ordningen er populær, taper kommunen penger.

– Vi ønsker generelt å gi et best mulig tilbud til småbarnsforeldre, og dette er et godt tilbud som politikerne har gitt, sier ordfører i Hå, Mons Skrettingland (H).

Argumentet for kontantstøtten var valgfrihet for foreldre, men også økonomien sto sentralt. For kontantstøtte koster bare en tredjedel av det en barnehageplass gjør for kommunen.

Taper penger på kontantstøtten

Ordfører Skrettingland var en av forkjemperne for å innføre ordningen i august. Nå viser det seg at dette ikke blir så lønnsomt som kommunen hadde håpet. 43 prosent av de som har valgt kommunal kontantstøtte, har valgt deltid. Altså å både være i arbeidslivet og å gå hjemme.

– Det skaper det problemet at vi må ha barnehageplasser i tillegg slik at vi ikke får ut den gevinsten vi hadde planlagt. Regnestykket blir ikke blir så godt som vi hadde håpet, sier Skrettingland.

– Koster dobbelt så mye

Trine-Jannicke Rovik

Trine-Jannicke Rovik i Hå Arbeidarparti.

Foto: Ap

– Vi regnet med at dette ikke kom til å gå i pluss slik posisjonen mente, sier Trine-Jannicke Rovik i Hå Arbeidarparti.

Hun og partiet var imot å innføre kontantstøtte i kommunen. Hun er kritisk til at flertallspolitikerne ikke hadde forutsett at så mange foreldre ville velge deltid.

– Vi må jo ha barnehageplasser til dem som velger deltid, og må betale dem kontaktstøtte i tillegg. Vi må ha personale og bygninger på plass, så det koster omtrent dobbelt, sier hun.

Hun er klar på hva som nå bør skje.

– Jeg mener ordningen bør avvikles. Den skulle jo aldri vært innført. Nå skal den revurderes som lovet, og da mener jeg den bør forsvinne, sier Trine-Jannicke Rovik.

Usikker fremtid for kontantstøtten

Nå er ordførerne usikre på om kontantstøtten vil overleve august 2013.

– Hvordan vi vil svare opposisjonen er jeg litt usikker på, men det er tydelig at det er utrolig mange fornøyde småbarnsforeldre i Hå. Regnestykket ble ikke så godt som vi trodde, så vi får ta debatten når den kommer, sier Mons Skrettingland i Hå.

– Nå vil ikke jeg bebude om vi synes at den skal fortsette, fordi det kun er fire som har søkt. Vi mottok akkurat søknad nummer fem. Det er hvert fall verdt en refleksjon om dette har vært vellykket, sier Bjørn Kahrs i Randaberg.

– Handler om prioriteringer

Småbarnsmor Anne Kjersti Haveland er i hvert fall klar på hva hun mener utfallet av debatten bør bli.

– For meg handler deg om prioriteringer, og det synes jeg det bør gjøre for politikerne også. Jeg tror det er mye forebyggende arbeid i å ha barna hjemme, sier hun.