En ny undersøkelse fra Sparebank1 SR-Bank sier at 64 prosent av unge voksne, mellom 25 og 35 år, synes det har blitt mye vanskeligere eller umulig å kjøpe seg egen bolig. Myndighetene har pålagt bankene å kreve 15 prosent egenkapital ved boligkjøp.
– Som ferdig utdannet student må du har 350.000 i egenkapital for å kunne ta opp et lån på to millioner, sier Oddvar Rettedal, produktsjef for finansiering i Sparebank 1 SR-Bank.
- LES OGSÅ: Trenger foreldre for å få lån
- LES OGSÅ: Studentboligforverring i storbyene
– En god intensjon som treffer feil
Svært få boliger i de store norske byene selges for to millioner eller mindre, og det er ikke mange studenter som har 350.000 i egenkapital. Tallene fra SR-Bank viser at langt færre førstegangsetablerere får lån enn før. Krav om stor egenkapital og ekstrem boligmangel får skylden.
– Dette synes vi er synd. En god intensjon fra myndighetene om å dempe gjeldsveksten i den norske befolkningen treffer ensidig en enkelt generasjon. Nemlig de som skal etablere seg for første gang, sier Jan Friestad er konserndirektør for personmarked i Sparebank 1 SR-Bank.
Myndighetenes krav gjør det vanskelig å kjøpe bolig om du har spart i form av kunnskap i stedet for penger.
– Det som vi er bekymret for er at måten myndighetene har valgt å angripe dette på treffer en generasjon som har valgt å investere i egen utdanning, som har gode utsikter til fremtidig inntekt og vil være i stand til å betjene gjelden over tid, men så kommer det et krav som sier at du må ha spart før du går inn i markedet, sier Friestad.
- Les også: - Vanskelig å flytte for seg selv
- Les også: Venter høyere boligpriser
Mange foreldre bidrar til gjeldsveksten
Vinnerne på boligmarkedet er foreldregenerasjonen, som nyter godt av høye rentefradrag.
– Mange i foreldregenerasjonen sitter med godt nedbetalte hus. De bidrar også til gjeldsveksten ved å kjøpe seg nytt bad og pusse opp huset. Kanskje kunne en anvendt noe av denne kapitalen til å hjelpe neste generasjon til å komme seg inn i boligmarkedet i stedet, sier Friestad.
Banksjefene er klar på hvem som må stille opp for de unge.
– Jeg tror det er mulig for veldig mange å bruke litt overskuddskapital, litt ledig sikkerhet osv. til å hjelpe neste generasjon inn, uten at en påtar seg en risiko en ikke kan håndtere. Vi vil gjerne oppfordre foreldregenerasjonen til å ta kontakt med oss når de lurer på hvordan de skal hjelpe ungdommene sine. Det er veldig mage måter å gjøre det på, sier Friestad.