Skoleelev tok LSD – havnet på sjukehus med dyp psykose

Tidligere i høst havnet en skoleelev på Haugalandet i en psykose som det tok tid å komme seg ut av.

Foreldre og venner var redde.

Eleven og en venn skulle teste ut LSD for første gang. Den ene gikk bra med, den andre ble bevisstløs og hasteinnlagt på sjukehuset.

– Legene visste ikke om eller når vedkommende kom til å våkne igjen fra psykosen, sier politioverbetjent Bjørn Inge Espeland i Sør-Vest politidistrikt.

• Les også: På innsiden av festen til 18-åringene – Spesial

Mindre hasj, men mer av andre stoff

Heldigvis gikk det bra med ungdommen, som ble utskrevet fra sjukehuset etter kort tid etter.

– Foreldre har bedt oss gå ut og advare mot bruken av LSD og utprøving av narkotiske stoff, sier Espeland.

Han har i mange år jobbet med forebyggende arbeid blant unge i Haugesund og kommunene rundt regionsenteret. Politioverbetjenten er skremt over det som har skjedd med narkotikabruken i ungdomsmiljøet i løpet av 2020.

– Da landet stengte under koronapandemien forsvant tilgangen på hasj. Dermed begynte ungdommen på andre stoffer som LSD, Ecstasy og MDMA, og brukerne ble yngre og flere.

Han mener risikoen ligger i at du ikke aner hva du får i deg.

– Det er russisk rulett. Du vet aldri utfallet. Stoffet kan ha forskjellig utfall fra person til person, sier Espeland.

VG skrev forrige helg om hva som skjedde med ungdomsmiljøet i Molde da koronaen kom til Norge. Bildet i Haugesund er ganske likt, og politiet frykter brukere ned i barneskolealder.

Aksjonerer mot ungdommen

Hannah Haftorsen Skjold, Samuel Wootton og Lea Marie Sandvik går i 10. trinn ved Håvåsen ungdomsskole i Haugesund. De kjenner alle til jevnaldrende som ruser seg på narkotiske stoffer, men mener at det ikke er utbredt på deres skole.

– Det er ikke så mye her på vår skole, men jeg hører jo om ungdom som får tilbud og også bruker, sier Haftorsen Skjold.

Ungdommene bekrefter politiets inntrykk av at noen av de yngste ungdommene også bruker narkotika.

– Jeg er ikke overrasket over at brukerne blir yngre, men synes det er skummelt og trist. Det er lett å få livet sitt ødelagt, sier Sandvik.

Narkotika står på timeplanen hos ungdommene.

– Vi lærer litt om dette først i 9. og 10. klasse. Hvis en får tilbud om stoff når en går i 8. klasse og ikke har så mye informasjon, er det kanskje lett å si ja og ikke tenke over konsekvensene, sier Haftorsen Skjold.

Politiet har i høst rettet en ekstra innsats mot ungdomsskolene i Haugesund og omegn for å informere om de ulike stoffene som er i omløp og hindre at utviklingen fortsetter.

– Det er veldig bra at politiet kommer og informerer. Vi trenger den hjelpen fordi vi lærer ikke supermye om dette på skolen, sier Wootton.

Ukritisk ungdom

Politiet har en rekke navn på blokka, og inngår ruskontrakt med mange. Men frykter at de som oppdages bare er toppen av isfjellet.

– Jeg er skremt over at ungdom så ukritisk bruker disse stoffene, sier Espeland.

Ungdommene i miljøet er ifølge politiet ikke opptatt av de negative siden av narkotikabruken.

– Det er gjerne ett og to år eldre ungdommer som distribuerer stoffene, og de er flinke til å framheve rusen de gir. De sidene som er svært negative blir det ikke snakket om.

I tillegg til innsats på ungdomsskolene arrangerer politiet også foreldremøter og egne samtaler med foreldre. I mange tilfeller er foreldrene nøkkelen.

– Det er viktig at foreldrene prater med guttene og jentene sine om dette. At de informerer om hvor farlig det er og snakker om hvordan en håndterer det når eller hvis ungdommen får tilbud om stoff, sier Espeland.