Hopp til innhold

Tvangsbehandling kan være tortur

Pasienter med psykiske lidelser, som protesterer mot tvangsmedisinering, blir sjelden hørt. Nå varsler myndighetene økt kontroll ved sjukehusene.

Grethe Haukanes sin datter

Grethe Haukanes sin datter ble tvangsinnlagt 16 år gammel. I fire år har hun blitt tvangsmedisinert.

Foto: Bjørn Olav Skjæveland / NRK

-Målet må være å få ned tvangsbruken her i landet, sier fylkeslege i Rogaland, Pål Iden. Vi vil gå inn med større faglig tyngde og kreve mer dokumentasjon på de skjønnene som blir gjort på sykehusene i disse sakene, sier Iden.

Iden mener tvangsbehandling for enkelte kan føles som tortur.

-Tvangsbehandling er en så stor inngripen i en persons liv, at det kan ha de samme elementene som tortur, sier Iden.

Blir sykere

I Stavanger kjemper en mor for sin datter. Grethe Haukanes sin datteren blir tvangsbehandlet ved Stavanger universitetsjukehus fjerde året på rad mot en antatt psykose. Den i dag 19 år gamle datteren har i lange perioder gått på sterke medisiner, og har ikke hatt kontakt med andre pasienter. Foreldrene har protesert mot behandlingen, som de mener ikke virker, men til ingen nytte.

-Medisinen og tiltakene rundt henne er av en så negativ karakter, at vi lurer på om hun noen gang kan reise seg igjen.

Nå opplever foreldrene at datteren bare blir sykere av den behandlingen hun får:

- Hun blir sløv og likegyldig. Vi mener medisinen hun får fører til en forverring av tilstanden, sier Haukanes, som mener datteren bør få en ny medisinsk vurdering ved et annet sykehus.

Grete Haukenes

Grethe Haukanes kjemper for at datteren skal få trappe ned på medisinen. Behandlingen gjør henne sykere, mener moren.

Foto: Bjørn Olav Skjæveland / NRK

Foreldrene føler at Stavanger universitetesjukehus har gitt opp datteren.

-Vi ønsker at datteren vår skal få en individuell plan som gir håp - en plan om langsom nedtrapping, nettverksbygging og egen bolig og utdannelse, sier moren.

Få vedtak blir omgjort

En tidligere undersøkelse viser at opptil 75 prosent av de som blir tvangsbehandlet klager på vedtaket.
I fjor påklaget 750 personer her i landet vedtaket, men bare 75 fikk omgjort vedtaket om tvangsmedisinering.

Et vedtak om tvangsbehandling er basert på juridiske kriterier og skjønn.

-Det vil alltid være subjektivitet knyttet til skjønn, men det skal også bygges på visse kriterier som frivillighet. Frivillighet skal ikke bare prøves en gang, men gang på gang. Det er her det ofte sviktes, sier Iden.

Det er store geografiske forskjeller i tvangsbruken her i landet.

- Når enkelte fagmiljøer lykkes i å få ned bruken, har de funnet en nøkkel som andre fagmiljøer må ta i bruk, sier Iden.