Norske bønder får svi på grunn av Brexit og Donald Trumps handelskrig med Kina.
Uroen gjør markedene usikre som igjen gjør at prisene på ull fra norske sauer stuper. Prisene er nå like lave som under finanskrisen i 2008. Sauebonde Geir Helge Rasmussen på Utsira taper penger på å klippe sauer og lam.
– Jeg går med dundrende underskudd på det, sier han.
Da Rasmussen leverte 90 kilo saue- og lammeull til Nortura i forrige runde, gikk han totalt 3000 kroner i minus. Med en kilopris på mellom 15 og 20 kroner for saueull, og mellom 40 og 50 kroner for lammeull, går det ikke rundt lenger.
– Jeg synes det er trist. Produktet ull er anvendelig til så mye, men så blir det ikke verdsatt, sier han.
– Kjøper bare det de trenger
Hovedårsaken er altså Brexit og Donald Trumps handelskrig med Kina.
– Det er veldig mye uro i verden, både politisk og økonomisk. Dette skaper mye usikkerhet som gjør at de som kjøper ull for produksjon av garn, plagg eller tepper, bare kjøper inn det de trenger for de ordrene de har, og da presses prisen nedover, sier administrerende direktør Morten Sollerud i Norilia, som er et heleid datterselskap av Nortura.
Men det er ikke bare ulla som er på billigsalg. Alle andre pluss- eller biprodukter fra dyra lider samme skjebne.
Internasjonal uro påvirker direkte lommeboka til bonde Geir Helge Rasmussen på Utsira. Han går i minus på ulla han selger.
Foto: Torkel Schibevaag / NRK– Også på huder og skinn har prisene falt veldig mye. Vi har jo prisfall på nærmere 40 prosent de to siste årene, sier han.
– Hva synes du om situasjonen?
– Jeg synes det er trist, for det er en ressurs som absolutt bør utnyttes. I en tid der vi skal utnytte alle biologiske ressurser og ha mest mulig sirkulærøkonomi, så passer det dårlig at vi ikke greier å bruke det på en bedre måte, sier Sollerud.
– Tror det vil snu
Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, synes det er rart at prisene er så lave, siden trenden går mot å bruke mer klima- og miljøvennlige biologiske råstoffer framfor syntetiske.
Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
Foto: Norges Bondelag– Sånn sett tror vi at denne situasjonen må snu om ikke veldig lenge. Etterspørselen etter naturlige klær og råstoffer vil bidra til en bedring i markedet over tid, sier han.
Ifølge Bartnes handler det om å bruke hele dyret. Hvis ulla ikke kan selges, vil den havne i søpla.
– For skal man ha gode og friske dyr, må de klippes minst én gang i året.
