Utstein Kloster i Rogaland er fredet, men en sjelden lavart kalt sørlandsragg som gror i klosterhagen er også bevaringsverdig.
Dermed har Museum Stavanger (MUST) fått et problem. Hva er viktigst å bevare? Kloster, eller lav? Svaret er trolig begge deler.
Regionmuseet forvalter de historiske rundt 800 år gamle bygningene på Mosterøy, der augustinermunker holdt til i middelalderen.
Et stadig mer fuktig klima kombinert med store trær som kaster skygge har blitt en utfordring for vedlikeholdet.
– Vi kalker veggene for å hindre fukt i strukturen, men bare noen måneder etter begynner soppen å gro. Solen slipper ikke tilstrekkelig til på grunn av fem store løvtrær, sier direktør i avdeling for kulturhistorie i MUST, Marie-Theres Fojuth.
Fylkesmannen satte ned foten
Museet søkte om å felle fem trær, og Riksantikvaren tillot i utgangspunktet at fire kunne fjernes. Så klaget Fylkesmannen i Rogaland på vedtaket.
– Vi risikerer å miste en planteart i norsk flora hvis disse trærne felles, sier assisterende miljøvernsjef hos Fylkesmannen i Rogaland, Per Kristian Austbø.
Nærmest ved en tilfeldighet visste fagfolk hos fylkesmannen at det ble påvist sørlandsragg i klosterhagen på 90-tallet.
Rapporten de viser til ble utarbeidet av professor Tor Tønsberg ved Botanisk Institutt i Bergen i 1999. Han fant ut det var sørlandsragg på tolv trær i hagen, men rikelig forekomst bare på ett av trærne.
Sørlandsraggen står på rødlista over kritisk truede plantearter i Norge. Det betyr at det er mer enn 50 prosent sannsynlighet for at den dør ut i løpet av tre generasjoner eller minimum ti år.
Økologisk kulturminne
Så vidt Austbø kjenner til, er sørlandsraggen bare påvist to steder i Norge; i klosterhagen på Utstein og i hagen ved kongeboligen Ledaal i Stavanger. Han beskriver den som et økologisk kulturminne.
–Stortinget har sagt at vi skal stoppe utryddelsen av trua arter innen 2020. Derfor må vi reagere. Våre barn skal kunne overta uten at vi har ødelagt noe.
Nå skal MUST og fylkesmannen først kartlegge forekomsten av sørlandsraggen og andre arter i klosterhagen. Trærne er voksested for flere sjeldne kryptogamer – altså sopp, alger, mose og lav.
Nyplanting og uttynning
Så skal det lages en ny forvaltningsplan for det biologiske mangfoldet.
– Uttynning av trekroner er en løsning. Nyplanting av trær som raggen kan vokse på kan også vurderes. Det finnes ingen «quick fix» i naturen, sier Austbø.
Selv om trærne skaper problemer, er også museet glad for at de ble stoppet før de rakk å hogge dem ned.
– Vi skal ta vare på både natur og kultur. Her er det mye interessant som også etter hvert kan formidles til publikum, sier Fojuth.