– Gressveksten her er veldig tørkestresset.
Ola Andreas Byrkjedal sitter på huk og trekker i gresstustene på jordet sitt i Gjesdal. Ifølge ham skulle de ha vært nesten en halvmeter høyere. Han viser med hendene.
– Det skulle vært nesten her oppe. De skulle vært slåtteklart. Dette er ikke sprekt.
Det er få ting som opptar bøndene mer for tiden enn det tørre været. Onsdag gikk Bonde- og småbrukerlaget ut og ba regjeringen om å lempe for regelverket for bønder som er rammet av avlingssvikt.
Men vil slike tiltak komme raskt nok?
Byrkjedal tar ikke sjansen.
Så høyt skulle gresset ha vært mener Ola Andreas Byrkjedal.
Foto: Odd Rune Kyllingstad / NRKGammel pumpe
Elva er rett ved gården, men vannet kommer ikke til jordene av seg selv.
Byrkjedal tar ut den gamle vannpumpa. På 70-tallet fikk bøndene støtte til å kjøpe slike pumper.
– Tidligere har det holdt å sette den i døra så har det begynt å regne av seg selv, sier han.
Mens det er normalt med vannpumper og slike hjelpemidler for bøndene langs jærkysten, er det veldig uvanlig for mange av bøndene i innlandet. Det er kostbart og tidkrevende å bruke det gamle utstyret.
Slik ser det ut på jordene til Ole Andreas Byrkjedal.
Foto: Odd Rune Kyllingstad / NRK– I fjor fikk jeg ikke avling her på grunn av usedvanlig store nedbørsmengder. Det lå brakk i fjor. Så har jeg sådd i vår, og nå vil det ikke vokse på grunn av tørke.
Byrkjedal er ikke den eneste som har slitt med jordene i år.
Forsker på gress og jord
Tørketiden har fått mange til å se seg om etter løsninger. Blant dem som jobber metodisk med dette er forsker Arne Sæbø. Han møter NRK på Norsk Institutt for Bioøkonomi, forkortet til NIBIO.
– Det er utfordringen for hele norsk jordbruk. Vi må finne gress som tåler veldig stort spekter av forhold, sier han.
Arne Sæbø fra Norsk Institutt for Bioøkonomi.
Foto: Odd Rune Kyllingstad / NRK– Men hva kan bøndene gjøre for å bedre veksten i dag?
– I øyeblikket så er det kun vanning og vanningsanlegg som vil hjelpe, sier Sæbø.
Bioforsk ser på hvordan jorden kan lagre vann i jorda og ha vann tilgjengelig til plantene over tid. Sæbø mener bønder bør tenke på hvilken type gress de sår.
– Strandsvingel-gress er mye mer tolerant for tørke enn Timotei-gress.
Sæbø vil forske videre på gresstyper som vil tåle varierende norske forhold: fra mye nedbør til lange tørkeperioder.
Men Ola Andreas Byrkjedal har ikke tid til å vente. Han setter 70-talls pumpa på traktoren og kjører ut på jordet.
– Det som er spesielt i år er at jeg har allerede har brukt den i maimåned. Og nå må jeg hente den frem igjen. To ganger i samme år. Det kan jeg aldri huske har skjedd.
- LES OGSÅ: