Fakta
LYD OG VIDEO
Hjelp | Mer lyd og video
ALT OM:
- VIDEO: Anna-Marie Antonius Av Einar Haukaas og Rolf Marnburg
Anna-Marie Antonius kom inn på musikkonservatoriet i København og ville bli konsertpianist. Men der så hun at det var veldig mange andre som ønsket det samme som henne.
- Jeg fant ut at så god kom jeg aldri til å bli, og slo over på noe annet, sier Antonius.
Nå skal Stavanger-folk med kulturelle interesser være glad for at hun ikke ble konsertpianist, for få i denne byen brenner mer for et nytt konserthus enn henne.
- Vi er veldig glade for det konserthuset vi har, men det er for smått. Selv om det er bygget om og ut så blir det ikke godt nok til å leve opp til dagens og morgendagens uttrykk.
Hun kom fra Danmark til Stavanger i 1981, og arbeidet først i tolketjenesten før hun ble kultursjef i kommunen.
- Det var helt tilfeldig. Jeg trodde jeg skulle få en universitetskarriere og undervise i spansk. Men her i Stavanger kunne jeg ikke bruke det.
Etter over 20 år i Stavanger snakker Anna-Marie Antonius fortsatt mer dansk enn norsk.
- Jeg får det aldri til. Det blir aldri riktig. Når jeg kommer til Danmark spør de hvor jeg er fra. Det er verken riktig dansk eller riktig norsk. Men jeg blir forstått, sier Anna-Marie Antonius.
Som spydspiss for nytt konserthus kjenner hun godt til hva kulturell motstand er. Derfor gledet det henne mye da interessegruppa «Bravo» ble startet denne uken. Støtteforeningen for nytt konserthus hadde invitert til variert program i konserthuset.
- Fra det øyeblikk vi gikk ut med annonse visste jeg det ville komme mange folk, ut fra den responsen vi fikk.
Etter mange år som kulturarbeider har hun lært noe vesentlig. Det er at samarbeide er viktig.
- Jeg kan ikke gjøre noe alene. Skal det skje noe nytt må det skje i samarbeid med andre.
Selv om hverdagen er både hektisk og travel, så tar hun seg inn igjen i hagen på Engøy, men ikke all natur frister henne.
- Jeg synes fjellene er skremmende. Jeg trives best med dem litt på avstand. Jeg har aldri vært på Prekestolen, for det tør jeg ikke. Sånn på avstand er akkurat passe, sier Anna-Marie Antonius og ser fjellene på den andre siden av fjorden.