NRK Meny
Normal

Tøft kaninliv i Sørmarka

I Sørmarka i Stavanger spretter kaniner rundt til stor fornøyelse for turgåere. Men for kaninene er ikke livet i skogen en dans på roser.

I Sørmarka i Stavanger spretter kaniner rundt til stor fornøyelse for turgåere. Men for kaninene er ikke livet i skogen en dans på roser.

VIDEO: Denne karen er blant flere hundre kaniner i skogen i Sørmarka.

– Disse kaninene er tamme kaniner som noen dessverre har valgt å sette ut. De vi ser her er kanskje tredje- og fjerdegenerasjon kaniner i Sørmarka, forteller Merete Landsgård.

Merete Landsgård

Merete Landsgård kan det meste om kaninene i Sørmarka. Men egentlig skulle de ikke ha vært der, forteller hun.

Foto: Eirin Larsen / NRK

Hun er tidligere naturforvalter, og har over gjennomsnittet god peiling på kaniner. Rundt henne spretter to av de flere hundre kaninene som holder til i Sørmarka.

– Men disse kaninene hører ikke hjemme i norsk natur, men noen klarer seg også, sier hun.

Ikke gode kår

Selv om kaniner avler som bare kaniner kan, sier hun at bestanden vitner om at kaninene ikke har optimale levekår i skogen på Ullandhaug.

– Hadde de hatt det bra, og levd et liv i sus og dus, ville vi sett en betydelig større andel kaniner, forteller kanineksperten.

Hun trekker en parallell til Chile, der det en gang i tiden ble satt ut fire kaniner. På få år økte bestanden til hele 20 millioner, et antall Sørmarka-kaninene kan se langt etter.

– Rovfugler, rev, katter og hunder tar kaninene, og de er heller ikke tilpasset norsk natur. Vi har jo et ganske mildt vinterklima i Stavanger, men det er likevel en pinelse for dem å være ute på vinterstid, sier hun.

Kanin

Levekårene er ikke optimale for kaninene i Sørmarka.

Foto: Eirin Larsen / NRK

Evolusjon

Kaninene er med sin brune pels til forveksling lik haren, som også spretter rundt i området. Det har sin naturlige forklaring, sier Landsgård.

– Når de settes ut, er kaninene i mange forskjellige farger. Men i løpet av få generasjoner går alle over til å bli brune eller viltfarget som harer. Fargen gir bedre kamuflasje, og ugler og rev har mye lettere for å se og ta for eksempel hvite kaniner, sier hun.

De pelskledde sjarmørene er lette å like der de leker seg på plenen. Men for den opprinnelige faunaen er kaninene heller et forstyrrende element.

– De graver ganger og kan dra med seg sykdommer og bakterier. De får ofte flått, og er ofte bærere av borrelia-bakterien. Dermed forstyrrer de den økologiske balansen ved å fortrenge andre arter, sier hun.

Og hvis noen skulle falle for fristelsen, og slippe sine egne kjæledyr løs i Sørmarka, er oppfordringen enkel:

– Ikke gjør det. Det er ulovlig og straffbart å sette kaniner ut i norsk natur, sier Landsgård.