Tar selvkritikk for hemmeligstempling

– Vi har tidvis hatt en tilfeldig holdning til hva som er hemmeligstemplet, mener toppolitiker i Stavanger.

Per A. Thorbjørnsen

Per A. Thorbjørnsen innrømmer at det har vært en litt for «lemfeldig holdning» til hva som har blitt unndratt offentlighet.

Foto: Odd Rune Kyllingstad

Det er tid for politisk selvransakelse i forbindelse med det omstridte forhandlingsutvalget i Stavanger.

NRK fortalte i dag at jussprofessor Jan Fridthjof Bernt, mener kommunen bryter både kommuneloven og offentlighetsloven. Nå etterlyser Venstre større åpenhet.

– Forhandlingsutvalget har vært en underlig innretning, Per A. Thorbjørnsen.

Thorbjørnsen er en av dem som i en årrekke har sittet i kommunens forhandlingsutvalg. Et utvalg som har et reglement hvor det heter at møtene er lukket – helt i strid med kommuneloven.

– Vi har ikke vært våkne nok

Jan F. Bernt

Jan Fridthjof Bernt mener Stavanger kommune har brutt loven når de har holdt en rekke dokumenter hemmelig.

Foto: Christian Kråkenes / NRK

Utvalget har også i en årrekke hemmeligstemplet en rekke dokumenter i strid med offentlighetsloven, mener Norges fremste ekspert på både kommuneloven og offentlighetsloven, Jan Fridthjof Bernt.

NRK har gjennomgått en rekke notater som ble hemmeligstemplet i perioden 2008-2013 i forbindelse med forhandlingsutvalgets behandling av friområdeprosjektet. De viser at de aller fleste dokumentene er unndratt fra offentlighet med henvisning til offentlighetslovens paragrafer 14 og 23.

– Vi har et stykke å gå, og må se mer kritisk på hvordan saker stemples i forhold til offentlighet. Vi har ikke vært våkne nok til å sette spørsmålstegn ved hvorfor saker er unndratt fra offentlighet, sier Thorbjørnsen

Kommunen har dels brukt som begrunnelse for å hemmeligholde dokumentene at de er interne arbeidsdokumenter eller av hensyn til egen forhandlingsposisjon.

Vedtok reglement i strid med loven

I de fleste tilfellene dreier det seg om rene orienteringsnotater.
De hemmeligstemplede notatene er lagt frem for et lite knippe av byens ledende politikere som også har vært friområdeprosjektets styringsgruppe.

Notatene har form som rene statusrapporter og orienteringer om fremdrift i forhandlinger med grunneiere. Notatene har igjen vært grunnlag for de føringene politikerne har gitt til administrasjonen om videre forhandlinger, spørsmål om ekspropriasjon og erverv av private tomter.

Han vil ikke legge ned utvalget og mener at man praktiserer lang større åpenhet i dag enn tidligere.

– Før ble det verken lagt frem saksfremlegg, innkalling, protokoller eller referat. Vi satt rundt et bord og drøftet muntlig. Gradvis er dette blitt mye bedre, sier Thorbjørnsen.

Så sent om i desember i fjor vedtok et samlet bystyre et reglement som er i strid med kommuneloven. Høyres gruppeleder John Peter Hernes etterlyser allerede nå endringer både i praksis og regelverk.

– Så fort som mulig i løpet av dette året må vi ikke bare være i tråd med kommuneloven, men også få gjort justeringer i formalia og praksis som gjør at vi kan si er blant de beste i landet i forhold til åpenhet og god behandling, sier Hernes.

Vi ha eget «grunneier-ombud»

Hernes og Høyre har tradisjonelt vært den varmeste forsvareren for forhandlingsutvalget. Også han mener at utvalget i dag praktiserer en åpenhet som er større enn tidligere.

Nå ønsker Hernes også en egen ombudsfunksjon som i større grad skal ivareta grunneiernes synspunkter og interesser i møte med kommune.

John Peter Hernes

John Peter Hernes vil gjerne ha en ombudsmann som kan se sakene fra grunneiers synspunkt.

Foto: Kaj Hjertenes

– Det kan være slik at kommunen har en person som skal se saker fra grunneiernes synspunkt inn i forhandlingsutvalget, og som kan spille samme rolle som for eksempel byantikvaren har i byutviklingssaker, sier Hernes.

Han mener det må være en formalisert rolle.

– Det som vil være er uheldig er at hvis du sitter i kommunens forhandlingsutvalg og administrasjonen opptrer ett hundre prosent som forhandlingspart. Der tror jeg vi har et forbedringspotensial.

Han mener man må skille mer mellom dem i kommunen som har ansvar for å forhandle og rådmannen.

– Eventuelt at rådmannen har en egen person som skal se ting med grunneiers perspektiv. Jeg oppfatter at dette også er noe som revisjonen i friområderapport har pekt på. At kommunen både er forhandlingspart, men også legger opp til en nøytral drøfting om saker kan løses på litt andre måter enn bare forhandlingsperspektivet.