Frafjords Feite Førjulstid har sine favorittsteder når det stunder mot jul og knapt noe sted finner man bedre smultringer enn i vogna utenfor Tvedtsenter på Forus i Stavanger. Innehaveren mener smultringene ikke er så fete som før, men like gode.
Jeg kjøpte 36 stykker og spiste halvparten av dem til lunsj mens kollegaene hadde julegrøt i kantinen. De smakte himmelsk, men de fire siste var ikke like gode som de fire første.
Smultringer hører jula til. Det er noe med både formen og lukta. Men de må være rykende varme og helst av det slaget at fingrer og håndflater nærmest drypper når man er ferdig.
Trekkpapir
Varme smultringer må legges rett ned i en papirpose. Her må de ligge tett i tett slik at de nesten krøller seg og slik at papirposen fungerer som et trekkpapir for fettet. Det ser kanskje ikke så delikat ut etter noe minutter når papirposen er blitt gjennomsiktig av smultfettet eller oljen som man bruker - men så godt!
Forskjellen på tørre og varme smultringer er som ild og vann. De må spises ferske, varme og dryppende.
Jeg har funnet ut at en smultring inneholder ca 120 kalorier. Det er smultringene verd – alle atten.
Ferdig deig
Egentlig hadde jeg tenkt å vente med smultringene til lille julaften. Jeg har nemlig bakt og laget både marsipankuler og kransekakestenger. Til det trengs egentlig bare en ferdig deig med kransekakemasse og en pølse med marsipanlokkrull.
Kransekakemassen ble rullet ut i passe størrelser, delt og stekt og lagt i kakeboksen. marsipanmassen ble delt vi tre like store deler, dyppet i konditorfargene grønt, rødt og gult og deretter trillet ut til kuler. De ble lagret i et glass i kjøleskapet.
Borte vekk
Problemet er at når slike julegodsaker ikke gjemmes bort i påvente av jula, forsvinner de så fort. En kveld denne uka skulle jeg ha et par små kransekakestenger til kaffen og de smakte så godt at jeg måtte ta to til, og to til og to til. Før jeg visste ordet av det var det så få kransekakestenger igjen i boksen at det aldri ville ha holdt til et helt juleselskap. Da var det ikke annet å gjøre enn å spise dem også for ikke å sette resten av familien i forlegenhet.
Tørst
Spiser man for mange kaker blir man tørst. Jeg kravlet meg bort til kjøleskapet for å finne en julebrus, men de hadde jeg også drukket opp. Bak en uåpnet melkekartong med julenisser skimtet jeg plutselig glasset med marsipankulene og dermed forsvant dem også – en etter en. Noen ble imidlertid igjen og brukt som dessert da ungene kom på middag….
med ønske om en fet jul
Ståle Frafjord
