Tengs-saken: Jusprofessor ser likhetstrekk med Baneheia

– Saken ligger mot et bakteppe av justisskandalen Baneheia-saken, sier jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen.

I oktober ba Riksadvokaten om at en av de dømte, Viggo Kristiansen, skulle frifinnes. Den gangen han ble dømt, var det både DNA-spor og en forklaring fra medtiltalte Jan Helge Andersen som retten la til grunn for dommen.

Seinere har DNA-spor vist seg å ikke holde.

Drapet på Birgitte Tengs skjedde for 27 år siden. Alt DNA-materiale har dermed en viss alder, og det ble sikret med en teknologi som ikke er helt slik den er i 2022.

– Det kan være retten vil finne det vanskelig å legge helt avgjørende vekt på et DNA-bevis med mindre de føler seg 100 prosent sikre på at ingenting har gått galt med det beviset. Og det er tross alt veldig gammelt, sier Marthinussen.

Etter fjerde dag av rettssaken uttrykte også bistandsadvokat for Birgitte Tengs' foreldre, John Christian Elden, skepsis til hvor sterkt DNA-beviset egentlig er.

Likheter – ikke smitteeffekt

Lagdommer Rune Bård Hansen er medlem i dommernes mediegruppe. Han ser flere likhetstrekk mellom de to sakene.

– Begge dreier seg jo om grove forbrytelser som blir tatt opp etter lang tid. For ikke mange år siden ville disse sakene være foreldet, sier Hansen.

I 2014 ble foreldelsesfristen for drap, voldtekt og seksuelle overgrep mot barn fjernet. Før det var den på 25 år.

En annen likhet er at nye DNA-undersøkelser står sentralt i begge saker.

– Dette er neppe et helt ordinært DNA-bevis. Dette er av en annen kategori enn det vi ukentlig ser i norske rettssaler. Det vil kreve en grundig gjennomgang. Dommernes oppfatning av hva dette beviset egentlig sier dem, vil være veldig viktig for avgjørelsen av skyldspørsmålet, sier Hansen.

Lagdommeren tror likevel ikke Baneheia-saken har noen smitteeffekt på dommerne i Tengs-saken.

– Jeg har tillit til at de klarer å vurdere hver sak for seg, og ikke lar seg påvirke av andre, lignende saker, sier Hansen.

Forfatter Bjørn Olav Jahr har skrevet bøker om begge sakene. Han ser ikke likhetstegn mellom dem.

Ellers deler han Hansens syn og stoler på at rettssikkerheten blir ivaretatt.

– Jeg tror denne domstolen forholder seg til denne saken separat. Jeg tror ikke de forholder seg så mye til «støyen» Baneheia-saken har skapt, sier han.

Han mener også det er bra at man har fått mer kunnskap om DNA.

– Dette DNA-beviset fremstår som svært sikkert, mener Jahr.

Moduskandidat

Påtalemyndigheten mener i tillegg at den tiltalte 52-åringen er en såkalt moduskandidat. Han er dømt for overfall og andre hendelser med seksuelle undertoner, og han har stjålet dameklær og ved flere anledninger hatt dem på seg.

Kommentar: Fremstår som en åpenbar moduskandidat

Også det kjenner jusprofessoren igjen fra Baneheia-saken.

– Der hadde vi en litt tilsvarende sak med en moduskandidat med mulig mangel på alibi og et DNA-spor man mente pekte i retning gjerningsmannen, sier han.

Tiltaltes forsvarere, Stian Bråstein og Stian Kristensen, sår tvil om aktoratets DNA-bevis fordi de mener det kan være flyktig. Det kan ha kommet på strømpebuksa til Birgitte Tengs via en annen person eller gjenstand.

I tillegg mener de 52-åringen har blitt forhåndsdømt. Dette fordi han er blitt framstilt som en ensom mann med voldsdommer og som liker å kle seg i dameklær, sier Bråstein.

– Her ønsker en å framstille ham som en bestemt type person. Man ønsker å gjøre et nytt karakterdrap. Dette at han har brukt dameklær: Det har naturligvis ingen som helst betydning for drapshandlingen, sier Bråstein.

Tiltalte har nå forklart seg i retten. Karmøy-mannen nekter straffskyld. 52-åringen uttalte i retten at han ikke kjente Birgitte. Om han hadde møtt henne, måtte dette ha skjedd ved en tilfeldighet, forklarte han.

– Kan lett frikjennes

Jusprofessoren presiserer at han ikke er i retten og ikke kjenner bevis i detalj, men mener det ikke skal så mye til at 52-åringen blir frikjent.

– Det er ikke mer enn at retten finner at det er tvil. Retten må være helt sikker for at de skal kunne dømme ham for drapet, sier Hans Fredrik Marthinussen.

– Vitner vil kunne huske dårlig, de vil ofte kunne huske feil og bevisverdien er svekket etter 27 år, legger han til.

Lagdommer Rune Bård Hansen i dommernes mediegruppe sier terskelen for å dømme noen skal være lik selv om bevisene er gamle.

– Hvis dommerne etter en rettsforhandling ikke føler seg overbevist forbi enhver rimelig tvil om at han er skyldig, så skal han jo frifinnes. Denne terskelen tror og håper jeg ligger likt selv om bevisene er veldig gamle.

Også aktor Thale Thomseth mener det er høye krav til bevis i enhver straffesak.

– Retten skal finne at tiltalte er skyldig utover enhver rimelig, fornuftig tvil. Der ligger terskelen i alle straffesaker. Denne saken er ikke endret, sier hun.

• I en tidligere versjon av denne saken stod det at mobilbeviset i Baneheia-saken var med på å felle Kristiansen i 2002. Det er ikke riktig, og har nå blitt rettet. Mobilbeviset knytter ikke Kristiansen til åstedet.