Tengs-drapet: – For mange politifolk på åstedet

Braseth var lensmannsbetjent i Skudenes da han ble kalt ut på overtid lørdag 6. mai 1995. Han var inne på åstedet og så den drepte Birgitte Tengs før liket ble dekket til av en plastpresenning.

– Det var et stygt syn som møtte meg. Drapsmannens raseri må ha vært enormt, forklarte han i retten tirsdag formiddag.

Joe Halvard Braseth sier han reagerte på manglende organisering av åstedet i den innledende fasen.

– Det ble for mye trafikk ut og inn av polititjenestemenn. Etter min oppfatning kunne dette med fordel ha vært begrenset, sa Braseth.

– Hadde du selv behov for å gå så tett opp mot Birgitte, spurte Stian Bråstein, en av Johny Vassbakks forsvarere?

– Nei, det var egentlig ingen grunn til at jeg skulle gå inn dit, men jeg gjorde det likevel. Det var kanskje så mange som åtte politifolk der samtidig med meg, forklarte han.

Forsvarets hovedstrategi

Johny Vassbakks forsvarere mener at uoversiktlige forhold på åstedet den første morgenen og formiddagen etter drapet, slik Joe Halvard Braseth beskriver, kan svekke betydningen av at Vassbakks DNA er funnet på Birgittes strømpebukse.

I tingrettsdommen fikk de ikke gehør for disse innvendingene. Der ble Vassbakk dømt etter at retten hadde gjort en grundig gjennomgang av alle teoretiske muligheter for oversmitte av spormateriale.

Politioverbetjent Kristin Løland i Sør-Vest politidistrikt har vært inne i saken som kriminaltekniker siden høsten 2021.

I retten erkjente hun han bruk av verneutstyr ikke var like fremtredende på et åsted i 1995 som i dag. Hun har konkludert slik etter å ha sett åstedsbildene i Birgitte-saken.

Urørlig Vassbakk

Da Løland i retten gikk gjennom de grufulle bildene fra drapsåstedet satt tiltalte Johny Vassbakk helt urørlig og kikket ned foran seg i retning av dommerbordet. Gjennomgangen viste hvor blodtilsølt Birgitte var da hun ble funnet.

Bildene dokumenterte tydelig hvordan gjerningsmannen har slått Birgitte gjentatte ganger med voldsom kraft. Løland hadde i retten med seg en 22 kg tung, blodig stein som ble funnet ved siden av Birgittes hode på åstedet.

– Det var en stor blodansamling ved bakketoppen på grusveien, og deretter gikk det et slepespor på 44 meter inn til stedet hvor Birgitte ble funnet, forklarte Kristin Løland.

Konklusjonen hennes var at det trolig har vært en kamp mellom gjerningsmannen og Birgitte, og at hun ble voldtatt eller forsøkt voldtatt. Kriminalteknikeren utelukket ikke at drapshandlingen ble innledet på et annet sted enn funnstedet, for eksempel i en bil.

– To voldshandlinger på grusveien

Kriminaltekniker Arvid Bjelkåsen i Kripos hevdet i retten at Birgitte Tengs først ble angrepet øverst i bakken på Gamle Sundvegen, slik at hun startet å blø fra hodet. Deretter ble hun slått mot hodet på nytt noen meter lenger nede, hvor hun har blitt liggende en liten stund.

– Det er også sannsynlig at hun har hatt puls, og fortsatt i blø mens hun ble slept ut i terrenget. Men helt sikre kan vi ikke være, sa Bjelkåsen da han vitnet i retten.

Han karakteriserte blodansamlingen i hetta på Birgittes hettegenser som veldig omfattende.