NRK Meny
Normal

Norge ble redningen for iransk tegneserieskaper

I høst ble Ali Dorani (26) svært syk etter å ha sultestreiket i en interneringsleir i Papua Ny-Guinea. Nå har den prisbelønte iranske tegneserieskaperen fått asyl i Norge.

Ali Doranis versjon av Edvard Munchs berømte Skrik-maleri

ROP OM HJELP: Edvard Munchs berømte maleri «Skrik» er inspirasjonen til tegningen. Figuren Eaten Fish til den iranske tegneren Ali Dorani gråter ofte.

Foto: Tegning:Ali Dorani / Eaten Fish

Nå skal Ali Dorani (26) starte et nytt liv i Norge – de først to årene som deltaker i den såkalte fribyordningen for forfulgte kunstnere.

– Jeg kan fortsatt ikke helt tro at det er sant, at jeg kan gå rundt i gatene uten å være bevoktet, sier Dorani.

Ali Dorani, alias Eaten Fish, og menneskerettsaktivist Janet Galbraith.

STØTTESPILLER: Ali Dorani kom til Stavanger sammen med sin venn og hjelper, den australske menneskerettsaktivisten Janet Galbraith. Hun står bak kunstnergruppen Writing Through Fences.

Foto: Anett Johansen Espeland / NRK

I høst ble 26-åringen svært syk med mageproblemer etter at en sultestreik i interneringsleiren på Manus Island i Papua Ny-Guinea, der han var innelukket i fire år.

Han ble overført til sykehus i hovedstaden, etter at leiren ble erklært ulovlig og stengt i november.

Den nye friheten

Overgangen til frihet i Norge har ikke bare vært lett:

– Det var skremmende og rart. Jeg er ikke vant til frihet, men det går stadig bedre, sier Dorani.

Internasjonalt er 66 byer tilknyttet ICORN-nettverket, som står bak ordningen med fribyer. ICORN har hovedkontor i Stavanger – en av i alt 14 steder i Norge som er med i ordningen.

Her i landet kunstnerne ikke bare midlertidig gjesteopphold, men også flyktningstatus, og permanent beskyttelse.

– Dorani hadde ikke pass, og ville ikke ha kommet seg fra Papua Ny-Guinea uten vår hjelp, sier programkoordinator Elisabeth Dyvik i ICORN.

Elisabeth Dyvik er programkoordinator i ICORN-nettverket.

FRIBY-NETTVERK: Elisabeth Dyvik er programkoordinator i organisasjonen ICORN, med hovedkontor i Stavanger. Hun sier Dorani var avhengig av Norges hjelp, for å få beskyttelse.

Foto: Anett Johansen Espeland / NRK

Flukten skapte Eaten Fish

– Jeg ble plukket opp av havet, bearbeidet og kastet i søpla, derav kunstnernavnet Eaten Fish.

Dorani snakker om det som skjedde da han forlot Iran som båtflyktning i 2013. Søpla er i dette tilfellet asylmottaket på Christmasøya i Det indiske hav, dit han først ble anbrakt.

Australia plasserer båtflyktninger i lukkede mottak på Nauru og Papua Ny-Guinea. Hvis søknadene blir innvilget, får de kun opphold på disse øyene. Politikken er omstridt, og Amnesty International har kritisert forholdene i leirene.

– Mottaket dit vi kom først var – unnskyld uttrykket – som en zoologisk hage med dyr i bur, sier Dorani.

Eaten Fish beskriver trakassering i flyktningleiren på Manus Island

SELVPORTRETT: Ali Dorani tegnet trakasseringen som pågikk i interneringsleiren på Manus Island i Papua Ny-Guinea.

Foto: Tegning:Ali Dorani / Eaten Fish

Tegnet for å overleve

26-åringen har angst og tvangslidelsen OCD, og brukte tegning både som terapi, og som middel for å fortelle verden om forholdene i leiren.

I løpet av oppholdet ble han prisbelønnet av amerikanske kolleger for sine tegneseriestriper, der han beskriver maktmisbruk, død, og trakassering.

Slik Ali Dorani alias Eaten Fish ser for seg reisen til Norge

FRIHET: Den første tegningen fra Eaten Fish etter at han fikk asyl i Norge, med hilsen til avisa The Guardian som har trykket tegningene, og rettet søkelys mot på saken.

Foto: Tegning:Ali Dorani / Eaten Fish

Stripene ble trykket i storaviser som The Guardian og The Washington Post, mye takket være Doranis australske venn, menneskerettsaktivisten Janet Galbraith, som også fikk ICORN til å vurdere saken.

Av hensyn til familien vil Dorani ikke si hvorfor han flyktet fra Iran, men det var ikke på grunn av tegninger:

– Som barn drømte jeg om å bli tegner, men jeg sluttet i tenårene. Så tok jeg pennen fram igjen som flyktning. Nå kan jeg kalle meg tegneserieskaper i et fritt land, og det føles godt.