Norge ble redningen for iransk tegneserieskaper

Nå skal Ali Dorani (26) starte et nytt liv i Norge – de først to årene som deltaker i den såkalte fribyordningen for forfulgte kunstnere.

– Jeg kan fortsatt ikke helt tro at det er sant, at jeg kan gå rundt i gatene uten å være bevoktet, sier Dorani.

I høst ble 26-åringen svært syk med mageproblemer etter at en sultestreik i interneringsleiren på Manus Island i Papua Ny-Guinea, der han var innelukket i fire år.

Han ble overført til sykehus i hovedstaden, etter at leiren ble erklært ulovlig og stengt i november.

Den nye friheten

Overgangen til frihet i Norge har ikke bare vært lett:

– Det var skremmende og rart. Jeg er ikke vant til frihet, men det går stadig bedre, sier Dorani.

Internasjonalt er 66 byer tilknyttet ICORN-nettverket, som står bak ordningen med fribyer. ICORN har hovedkontor i Stavanger – en av i alt 14 steder i Norge som er med i ordningen.

• LES OGSÅ: Forbrytersk poesi

Her i landet kunstnerne ikke bare midlertidig gjesteopphold, men også flyktningstatus, og permanent beskyttelse.

– Dorani hadde ikke pass, og ville ikke ha kommet seg fra Papua Ny-Guinea uten vår hjelp, sier programkoordinator Elisabeth Dyvik i ICORN.

Flukten skapte Eaten Fish

– Jeg ble plukket opp av havet, bearbeidet og kastet i søpla, derav kunstnernavnet Eaten Fish.

Dorani snakker om det som skjedde da han forlot Iran som båtflyktning i 2013. Søpla er i dette tilfellet asylmottaket på Christmasøya i Det indiske hav, dit han først ble anbrakt.

Australia plasserer båtflyktninger i lukkede mottak på Nauru og Papua Ny-Guinea. Hvis søknadene blir innvilget, får de kun opphold på disse øyene. Politikken er omstridt, og Amnesty International har kritisert forholdene i leirene.

• MER OM: Australias flyktningpolitikk

– Mottaket dit vi kom først var – unnskyld uttrykket – som en zoologisk hage med dyr i bur, sier Dorani.

Tegnet for å overleve

26-åringen har angst og tvangslidelsen OCD, og brukte tegning både som terapi, og som middel for å fortelle verden om forholdene i leiren.

I løpet av oppholdet ble han prisbelønnet av amerikanske kolleger for sine tegneseriestriper, der han beskriver maktmisbruk, død, og trakassering.

Stripene ble trykket i storaviser som The Guardian og The Washington Post, mye takket være Doranis australske venn, menneskerettsaktivisten Janet Galbraith, som også fikk ICORN til å vurdere saken.

Av hensyn til familien vil Dorani ikke si hvorfor han flyktet fra Iran, men det var ikke på grunn av tegninger:

– Som barn drømte jeg om å bli tegner, men jeg sluttet i tenårene. Så tok jeg pennen fram igjen som flyktning. Nå kan jeg kalle meg tegneserieskaper i et fritt land, og det føles godt.

• LES OGSÅ: – Det er ingen framtid i denne leiren