Alle har «tankevirus»
Vær perfekt-viruset
Ameljia Rahimi (17) kjenner ofte på dårlig samvittighet og at en sky av «du burde-burde-burde» ligger over henne.
Jeg tillater ikke meg selv en pause med god samvittighet. Det er alltid noe jeg må gjøre, og hvis jeg ikke gjør det påvirker det selvfølelsen min.
Amelija tror kvinner er ekstra utsatt for vær perfekt-tankeviruset.
Baksnakke-viruset
Frida Jensvold (17) snakker av og til stygt om seg selv, til seg selv.
Jeg trykker meg selv ned og tenker at meningene mine er uinteressante.
Hun tror press fra samfunnet og dårlig selvbilde er noe av rota til at baksnakke-viruset oppstår.
Tankeleser-viruset
Adam Kassab (17) tror han vet hva andre tenker om han, og at tankene er negative.
Jeg har lett for å tenke at noen synes jeg ser rar ut eller at de ikke liker meg.
Adam tror mye handler om usikkerhet og ønsket om å passe inn.
Kjente du deg igjen i noen av tankene?
Det er kanskje ikke så rart.
Ifølge psykolog og forsker Hanne H. Brorson er dette tre av de vanligste «tankevirusene».
Hun har samlet kunnskap om det hun kaller det «psykologiske immunforsvaret» i over ti år. Som resultat utviklet hun metoden «tankevirus».
Tankevirus er helt vanlige psykologiske prosesser. Derfor kjenner de aller fleste seg igjen i noen av dem.
Brorson ønsket å gjøre det lettere for folk å forstå tankene sine og på egen hånd forebygge psykiske plager.
Metoden fikk Helseprisen i 2016 og er basert på blant annet kognitiv og metakognitiv terapi. Målet er å folkeliggjøre tunge forskningsbegreper.
Målet er ikke at folk skal bli kvitt tankevirus, men at vi blir oppmerksomme på dem og lærer å takle virusene når de blir problematiske.
Forskeren peker ut tre ting som kan tyde på at du har «tankevirus».
Du kjenner på stress i kroppen.
Du grubler over noe som har skjedd eller kan skje, og fjerner deg fra her og nå.
Du unngår å gjøre noe du egentlig har lyst til.
Så hvordan bli «frisk» fra «tankevirus»?
En må trene på å skille tanker med og uten «tankevirus» fra hverandre.
Dette kan gjøres ved å punktvis bruke fire «psykologiske vitaminer», forklarer Brorson.
Vitaminene hjelper oss med å forstå hvordan vi skal møte viruset og hva vi kan gjøre når det oppstår.
Avsløringsvitaminet
Det er bare det vi vet noe om vi kan gjøre noe med.
Nå som jeg kan sette ord på følelsene mine, er det lettere å jobbe med «tankevirusene».
Diskusjonsvitaminet
Diskuter med deg selv om det finnes noen mindre negative måter å forstå situasjonen på.
Jeg føler meg mer mentalt sterk når jeg forstår mer av de negative tankene mine. Da stopper de meg ikke fra å gjøre ting jeg har lyst til.
Aktivitetsvitaminet
Flytt oppmerksomheten over på noe annet, spesielt når «tankevirusene» står på som verst.
Jeg skulle ønske jeg lærte om denne metoden mye tidligere, da hadde jeg kommet unna mange negative tanker.
Aksepteringsvitaminet
Tanker i seg selv er ufarlige, så forsøk å aksepter dem når de dukker opp.
Når det gjelder «tankevirus» er det nyttig å vite at følelsene de setter i sving går over, helt uten at vi trenger å gjøre noe
For rundt ett år siden lanserte Brorson i samarbeid med Helsedirektoratet en gratis app om tankevirus. Den har over 85.000 nedlastinger og i skrivende stund 80.000 aktive brukere i alderen 13–93 år.
Datagrunnlag fra denne appen viser bedring på tvers av kjønn, alder og grad av plager ved oppstart. Bedringen holder seg også stabil tre måneder etter brukerne er ferdige med opplegget.
Sju av ti opplever mindre angst og depresjon.
Mer enn seks av ti rapporterer om bedret livskvalitet.
Dette gjelder også for gruppen mellom 13 og 30 år.
Forskeren Stig Erlend Bjønness er ansatt på Universitetet i Stavanger ved avdelingen for folkehelse. Han er spesielt opptatt av ungdom og psykisk helse. Han mener «Tankevirus»-metoden treffer godt.
Det å vite at det en strever med er normalt og at det finnes metoder som kan hjelpe, har stor verdi.
Bjønness sier internasjonale studier viser at psykiske problemer rammer de med minoritetsbakgrunn hardere.
Vi vet at unge med minoritetsbakgrunn er spesielt utsatte, og litt av problemet er at eksiterende tjenester i liten grad er tilpasset deres behov.
Bjønness er med i forskningsprosjektet InvolveMent. Her undersøkes måter å styrke den psykiske helsen til ungdom med bakgrunn som nasjonale minoriteter, urfolk og flyktninger.
Jeg applauderer kreative tilnærminger som kan være anvendelige for folk. Noen vil like «tankevirus»-metaforene godt, andre ikke. Poenget er å finne noe som passer deg.