– Luftveisinfeksjonen kan gi veldig alvorlige konsekvenser, spesielt for kalvene. I forbindelse med slike utbrudd kan kalver i sårbar alder dø. I noen besetninger kan det bli snakk om vesentlige tap, sier Harald Holm, veterinær og prosjektleder for Kontrollprogrammet for Bekjempelse av BRSV og BCoV.
Hver vinter har disse virusene tradisjonelt spredt seg og i enkelte områder blir mange gårder rammet. Jæren og øyene i Ryfylke er hardest rammet for øyeblikket.
Virusene gir symptomer som diaré, hoste, utflod fra nese, feber, nedsatt matlyst og redusert melkeproduksjon.
Veterinær Harald Holm.
Foto: Privat– Veldig kjedelig
– Det er kjedelig. Melkeproduksjonen går ned og jeg har sjuke dyr. Og når melkebilen kommer så må jeg ta forholdsregler. Så det er litt mer utrivelig å gå i fjøset nå, sier Kjartan Kalstveit fra Skjold i Vindafjord.
Han er melkebonde, og opplevde først at én av kuene på fjøset fikk kraftig diaré.
– Kua ble veldig dårlig og sluttet å ta til seg kraftfôr. Nå er dyret bedre, men de fleste andre kuene på fjøset er løse i magen. Det er jo slik at dyra aldri når opp til den produksjonsstandarden som de hadde etter dette, sier Kalstveit.
Han kan ikke huske å ha vært vitne til et slikt utbrudd før.
– Dette er nok det verste utbruddet jeg har opplevd. Man opplever symptomer som hoste nesten hvert år, men diareen er det mye sjeldnere at man opplever. Jeg har hørt fra eldre bønder som opplevde at kalvene døde som fluer, men nå har vi jo fått dette prosjektet som har gjort oss bønder mer skjerpet, sier Kalstveit.
Kua i midten var det første av Kjartan Kalstveit sine dyr som fikk BCoV-viruset.
Foto: Marthe Synnøve Johannessen / NRKBøndene må ta ansvar
Hittil i vinter har ca. 150 besetninger i Rogaland meldt inn utbrudd til Tines beredskapstelefon. I 2017 ble ca. 450 utbrudd meldt inn på landsbasis.
– Det aller viktigste er jobben bøndene gjør selv, med smittesikring av egen gård. Men så er det veldig viktig at slakteriene, meieriene og alle andre serviceytere legger ned det arbeidet som må til for å hindre spredning, sier prosjektleder Holm.
Den sikreste måten virusene spres på er ved kjøp og salg av syke dyr.
– Det er veldig viktig at folk som går fra besetning til besetning vet at de kan bære smitten videre. Viruset lever ikke lenge på hud, men kan bæres videre på kjølige overflater som sko og utstyr, sier Holm.
Han sier at det er grunn til å bekymre seg ved slike utbrudd, men at det også er grunn til optimisme.
– Vi har kjørt kontrollprogrammet siden sommeren 2016, og smittespredninga har faktisk allerede gått ned en god del, sier Holm.
Enorme tap
Man vet aldri hvor omfattende spredningen vil bli, fordi det er avhengig av hvor flinke de ulike aktørene i miljøet er med å begrense den.
– Utbruddene har tradisjonelt vært veldig vanlige, ca. femti prosent av alle norske storfebesetninger blir smittet hvert år av ett eller begge virusene. Hvis jeg skal være nøktern, så kommer du i alle fall opp i tall på over 100 millioner i tap hvert år for storfeholdet i Norge, sier Holm.
Han forklarer at virusene er glad i kulde, og at det er om vinteren det sprer seg.
– Alt tyder på at omfanget av utbruddene går ned, og at virusene har vanskeligere for å spre seg fra fjøs til fjøs i Norge. Dette er et resultat av at både bøndene og de som er tjenesteytere er blitt flinkere. Vi ser også at flere ringer og melder fra til Tines beredskapstelefon, sier Holm.
