Kommentar av distriktsredaktør i NRK Rogaland Ståle Frafjord
To har ikke fått fornyet kontrakt, en ga opp, en var bare vikar, en ville ikke mer og en har fått sparken.
I dag begynner den sjuende far i huset i et sju uker langt vikariat og et desperat forsøk på å redde stumpene.
Sparken fikk også direktør Bjarne Berntsen. Nøkkelpersoner har med andre ord kommet og gått like fort som filosofien om å satse på lokale talenter er erstattet av et globalt engasjement i jakten på hurtig sportslig suksess. Derfor har det også vært vanskelig å finne en overordnet visjon som har stått i samsvar med klubbens ambisjoner om gull og ære. Det har vært lite rom for langsiktig strategisk tenkning med en utskiftingstakt av ledere som knapt noen annen norsk bedrift kan vise maken til. De sportslige resultatene har også vært deretter.
Alt har ikke vært like svart.. Med ny stadion, lojale sponsorer, fine fasiliteter og høy publikumsoppslutning, fremstår klubben som økonomisk veldrevet. Det profesjonelle næringslivet har inntatt styrerommet, kapitaleierne mottok i fjor for første gang aksjeutbytte og i VIP-salongene skåler klubbens økonomiske støttespillere før hver kamp og betjener dermed store deler av klubbens lånerenter. Men på banen – der identiteten, æren, stoltheten og engasjementet ligger - har beholdningen stort sett bare vært skuffelser og nedturer.
Rot
Noen vil hevde at den siste store fotballkampen Viking spilte var mot Chelsea i 2002. Det er fire år siden. Etter den tid har klubben stort sett vært preget av administrativt og personalmessig rot. Spillere, trenere og ledere er byttet ut en etter en. Det eneste som har vært stabilt er det styret som har hovedansvaret for Viking Fotball ASA, med Ole Rugland som mangeårig leder..
Få tviler på at både Rugland og resten av styret har gjort det de har kunnet. Dette er personer med mer enn full jobb i det private næringsliv. De har hatt ambisjoner, engasjement, kapital og ivret for klubbens utvikling og ære. De har sittet i ulønnede verv og har måttet tåle et sterkt press, et høyt engasjement og mye uro som de sikkert gjerne ville vært foruten. Men uansett hvordan man snur og vender på det: Bortsett fra den økonomiske driften og et flott, nytt tribuneanlegg, er resultatet av arbeidet ikke godt nok. De sportslige resultatene har uteblitt og den negative oppmerksomheten har økt.
Det er tross alt styret som står ansvarlig for at trenere og ledere slutter eller får sparken. Det er styret som ansetter nøkkelpersonene, godkjenner mål, visjoner, strategier og handlingsplaner. Det er de som legger rammene og dem som skal og må ta ansvar. Og det er det nå på tide å ta.
Problem
Viking drives på mange måter etter samme prinsipper som en hvilken som helst bedrift. Det er generalforsamlingen som velger styret og styrets leder. På generalforsamlingen sitter eierne av Viking Fotball ASA, aksjeeierne som i sin tid var med på å redde klubben og Stavangers stolthet fra økonomisk ruin. Men det kan også være et problem - spesielt når de sportslige resultatene uteblir - at nettopp de største aksjonærene i Viking også er dem som besitter flertallet i styret. Pr i dag eier styremedlemmene i Viking Fotball ASA alene en aksjepost på til sammen 17,5 %. Stiftelsen Viking Fotballklubb – som opprinnelig kontrollerte nær en tredjedel av aksjene - sitter i dag med 16,7 % og også der er også Ole Rugland leder.
Svakhet
Eliteserieklubbene i Norge har valgt ulike modeller. I Viking har klubbens redningsmenn og store aksjonærer valgt å gå aktivt inn i driften gjennom å være beslutningstakere og ansettelsesorgan for dem som skal sørge for de sportslige resultatene. Det kan også være en svakhet av to årsaker; Først og fremts fordi man kanskje ikke besitter den riktige kompetansen i forhold til en del sentrale vedtak, men også fordi de styrebeslutningene som tas i en organisasjon og bedrift som hele byen har et identitets- og eierforhold kan få direkte konsekvenser for beslutningstakerens private anliggender.
Eksempel
Trenerspørsmålet- som har ridd klubbens som en mare i mange uker - er et konkret eksempel. Når styret nå har valgt å sparke Tom Prahl, kan det – alt etter hvilken avtale Prahl får – få direkte konsekvenser for klubbens økonomiske resultat og dermed aksjeeiernes – les styremedlemmenes - mulighet for utbytte.
Dersom styrtet hadde latt Prahl forstette, vil det kunne fått enda større sportslige konsekvenser, som igjen berører den økonomiske driften og til syvende og siste aksjonærenes –les styremedlemmenes – økonomiske interesser.
Det er ikke sikkert styret tenker slik selv, men det er naturlig for andre å stille spørsmålet og det vet styret veldig godt. Det er i beste fall et argument for at flertallet i et styre i Viking i større grad burde operere uavhengig av personlige eierinteresser.
Utbytte
Eksempelet er kanskje overdimensjonert, men det er nok å vise til fjorårets regnskap. I 2005 gikk Viking Fotball ASA med et overskudd på 2 143 291 kroner - tilsvarende det media har hevdet har vært Tom Prahls årslønn. 2 054 063 av dette – eller kr 0,25 pr aksje - ble utbetalt til aksjeeierne i form av utbytte. Det betyr at seks av ni styremedlemmer i Viking kunne dele et aksjeutbytte på 360 000 kroner. Ole Rugland alene – som sitter med en aksjepost på 8,8 % eller 720 000 aksjer, mottok gjennom sitt selskap Stavanger Investering et utbytte på 180 000 i følge årsregnskapet for 2005.
Det er sikkert ikke de store pengene for flere av styrets medlemmer, selv om de fleste andre som følger Viking i tykt og tynt og har sitt hjerte i klubben nok vil vurdere dette annerledes. Det er prinsippet og aksjeeiernes rolle i en slik organisasjon som er viktig å diskutere.
Moden
Styret i Viking og dets leder har gjort en formidabel jobb på mange områder, men historien, resultatene og tiden er kanskje moden til å se både på organiseringen og styrets sammensetning. både i forhold til eierinteresser, yrkeserfaring, ledelse og fotballfaglig kompetanse. Dagens beslutning om å sparke nok en sentral leder som styret har ansatt, styrker den oppfatningen.