Vil ha storstilt dugnad for «jordbytte». Men ekspert er kritisk til regnestykket

Jæren kan få Europas største datasenterklynge. Fylkespolitikerne vil kompensere for den tapte matjorda, men ifølge landbruksekspert er ikke regnestykket så enkelt.

Resten er trafostasjonen nedover mot NK 4 og 5

På Jæren blir det nå bygd en ny trafostasjon. Denne kan forsyne et gigantisk datasenter med strøm.

Foto: Øystein Otterdal

– Flere kommuner på Jæren og Nord-Jæren er positive til en liten dugnad for å tilbakeføre jordbruksjorden, sier fylkesordfører i Rogaland, Marianne Chesak.

Fylkesutvalget i Rogaland fylkeskommune har behandlet saken om den planlagte datasenterutbyggingen på Kvernaland i Time kommune.

I Time behandles for tiden saken om at man skal omregulere totalt cirka 1800 dekar til areal som skal brukes til såkalt kraftkrevende industri, for eksempel datasenter og næringer som benytter seg av det som følger med datasentre, eller andre type næringer som krever kraft.

Tone Elise Frøyland ser utover området som kan huse et datasenter i relativt nær fremtid.

OMSTRIDT: Turgåer Tone Elise Frøyland ser ut over området i Time kommune som kan huse et datasenter i relativt nær fremtid. Datasenteret har blitt en krevende sak.

Foto: Øystein Otterdal / NRK

I disse områdene ligger det matjord.

Blir disse områdene omdisponert til datasenter vil man kunne huse sannsynligvis Europas største datasenter her. For å sammenligne: Facebook sitt datasenter i Luleå i Sverige består av to haller på 27 og 29 dekar, i tillegg til et som åpner i år på om lag 50 dekar.

Planene på Jæren er altså gigantiske.

Flere er positive til «dugnad»

Arealet det er snakk om er delt opp i fem (eller egentlig seks hvis man tar med et «lite» areal i nabokommunen Klepp, men dette holder vi utenfor i denne sammenhengen). NK1, NK2, NK3, NK4 og NK5. Det er de to sistnevnte områdene som nå har blitt tema for diskusjon.

Disse områdene utgjør 1073 dekar. Av dette skal i rundt 300 være klassifisert som landbruksjord. Statsforvalteren i Rogaland har fremmet innsigelse mot disse to områdene, og fylkesrådmannen innstilte også til innsigelse mot disse to områdene.

Kartet viser de gigantiske områdene der man ser for seg at det skal bygges et datasenter på Kvernaland. Grønn farge viser områder med svært god jordkvalitet, gul er områder med god jordkvalitet, mens grå er mindre god jordkvalitet.

Det er fordi utbyggingen vil føre til store landskapsinngrep og gå ut over natur- og friluftsverdier.

Flertallet i fylkesutvalget valgte likevel å si ja til planene.

De mener landbruksjorda kan kompenseres ved at kommuner rundt Time kan tilbakeføre LNF-områder som er vedtatt regulert til for eksempel næring eller bolig. LNF står for landbruk, natur og friluft. Hvilke områder det gjelder må kommunene velge. Flere kommuner har stilt seg positive til «dugnaden» gjennom lokale vedtak.

Marianne Chesak

Fylkesordfører Marianne Chesak (Ap).

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Innsigelsen mot NK4 vil inntil videre bli stående.

– Vi setter jordbruksjord opp mot jordbruksjord. Det er viktig for å ivareta jordvernet. Det er steile fronter i denne saken og dette er et kompromiss, sier Chesak.

Men er det så enkelt? Går regnestykket egentlig opp?

Nibio: – Eneste reelle kompensasjonen er flytting av jord

Rådgiver i Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio), Hege Ulfeng, mener dette ikke er en reell kompensasjon for tapet av landbruksjord.

Det arealet som nå skal tilbakeføres er altså arealet som først var LNF-område, så ble omregulert til bolig eller næring, og nå altså skal tilbake til LNF. Dette mener Ulfeng ikke gjør opp for den tapte matjorda.

– Men det er bedre enn ingenting. Det er imidlertid viktig å se på jordkvaliteten. Vil den jorda som tilbakeføres være like bra som den som blir nedbygd på Kvernaland? Det er viktig at man får like for like.

Hege Ulfeng er rådgiver i Nibio.

Hege Ulfeng er rådgiver i Nibio.

Foto: Nibio

Men i utgangspunktet mener hun at dette med omdisponering av jord ikke er en kompensasjon.

– Dette blir som å flytte penger fra sparekontoen til lønningskontoen. Man blir ikke rikere av det, selv om det ser ut som det er mer penger på lønningskontoen, sier Ulfeng.

Hun mener at den beste kompensasjonen for nedbygging av landbruksjord, er å flytte jorda fysisk. Dette har blitt gjort flere steder i Norge, men aldri i så stor skala.

– Dette er vanskelig og kostbart, sier Ulfeng.

Dessuten er det krevende å finne lokaliteter i Rogaland for etablering av ny jordbruksjord, blant annet av hensyn til naturinteresser.

Som regel har man i saker der det har vært jordflytting, flyttet det øverste jordlaget for å forbedre eksisterende jordbruksareal. Dette har hatt positiv effekt, men er ikke en fullgod kompensasjon det heller.

For å kompensere må man faktisk flytte jorda til et sted som ikke er egnet for matproduksjon uten den tilførte jorda, mener Ulfeng.

Statsforvalteren protesterer

Landbruksdirektøren hos Statsforvalteren i Rogaland, Geir Skadberg, er også enig i at det ikke er en enkel løsning «å bytte» jord.

– Jeg vil ikke rette kritikk mot politikerne, men vi tar dette til etterretning. Vi synes det er positivt at politikerne er opptatt av jordvern, og at en søker å finne gode løsninger, sier han.

landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Rogaland, Geir Skadberg

Geir Skadberg er landbruksdirektør hos Statsforvalteren i Rogaland.

Foto: Ingvald Nordmark / NRK

Men:

– De beste arealene er dyrket allerede, og disse områdene ligger i et stort og sammenhengende landbruksområde. Det er strukturer i jorda som er etablert over lang tid, sier Skadberg.

Statsforvalteren har gitt sin uttalelse, der det blant annet er gitt innsigelser for områdene NK4 og NK5.

– Etter min mening legger mange for lite vekt på viktigheten av beitene. De har enorm verdi, og det er også her den største dyrkningsreserven vår ligger. Om lag 30 prosent av innmarksbeitene i Norge er i Rogaland. Halvparten av jordbruksarealene i vårt fylke er innmarksbeitene.

Skadberg mener det er viktig å tenke på det store i bildet i denne saken.

– Vi har aldri hatt en slik sak av denne størrelsen før. Ting går veldig fort. Vi har gitt en tilbakemelding med innsigelser og faglige råd. Så får vi se hvordan kommunen behandler alle innspillene, sier han.

Dyrka mark og skog i NK1

Dyrka mark og skog i NK1.

Foto: Øystein Otterdal / NRK

Bygd ned mye matjord

Selv om jordvern de siste årene har stått sterkere, er det fortsatt mye matjord som blir nedbygd hvert eneste år.

– Jeg har regnet på hvor mye matjord som er blitt bygget ned. Mellom andre verdenskrig og 2019 ble det bygget ned om lag 650.000 dekar dyrket jord i Norge. Tar man med dyrkbar jord, blir tallet over 1 million dekar, sier Ulfeng.

Regner man dette om til den folkelige termen «fotballbaner», har altså dyrket jord tilsvarende drøyt 91.000 fotballbaner blitt nedbygd i Norge siden krigen.

Ulfeng har engasjert seg i saken om datasenter på Kvernaland i Time kommune med blant annet flere leserbrev. Hun mener denne saken må sees på fra et nasjonalt perspektiv, hvor matfylket Rogaland er svært viktig for den nasjonale matsikkerheten.

Olaug Bollestad

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF).

Foto: Torbjørn Tandberg

8. januar sendte landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) og kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) ut et brev til landets kommuner og fylkeskommuner. De minte enda en gang om hvor viktig jordvernet var for bærekraftig utvikling.

Mandag skriver Nationen at Bollestad mener «jordbytte» ikke bør være et argument for å bygge ned jord.

– I tillegg har Statsforvalteren vært opptatt av presedens. Hvis man gjør unntak for jordvern i denne saken i Rogaland, så vil andre kunne peke på Rogaland når lignende saker kommer opp andre steder, sier Ulfeng.

Rettelse: NRK skrev først i bildeteksten øverst at det var Lyse som bygget trafo. Det er det ikke. Det er Statnett. NRK skrev også at kraftkrevende industri er datasentre og næringer som følger med datasentre. Det riktige er at det kan være dette, men også andre typer næringer som krever kraft. Saken er oppdatert 23.02.2021 klokken 08.57.

Flere nyheter fra Rogaland