Stor pågang av ukrainere som skal lære norsk – må opprette 30 nye klasser

– Lytt og gjenta: Butikkmedarbeider!

– Butikkmedarbeider!

– Herreavdeling!

– Herreavdeling!

Norsklærer Laila Lundervold på Johannes Læringssenter i Stavanger har få problemer med å få en hel klasse med ukrainere til å gjenta de norske ordene. Her er mange motiverte flyktninger som vil lære seg norsk raskt.

– Mange ukrainere har en lang skolegang bak seg, og da lærer de ofte raskere enn de som ikke har den bakgrunnen, sier Lundervold.

Det er mer enn travelt for Lundervold og de andre lærerne. For to uker siden startet nesten 140 nye ukrainere på norskopplæring.

Flyktet fra krigen

Oleksandra Onyshchenko er en av de mange ukrainerne som nå sitter på skolebenken. Hun flyktet fra krigen i hjemlandet med to små barn rett etter krigen startet og kom til Gjesdal gjestgiveri på Ålgård.

– Mitt yngste barn var bare et år da vi flyktet. Det var mye skyting og kamper hele tiden, så det var ikke lett.

Da de kom til Norge, fikk de bo på flyktningmottaket på Ålgård. I juni flyttet de inn i leilighet på Storhaug i Stavanger, og i august startet Oleksandra på norskopplæring.

– Vi snakker litt norsk nå. Dette er bra.

Det er ventet at det kommer 70.000 ukrainere til Norge i år og neste år. De fleste skal tilbys ett år med norskopplæring i kommunene der de bosettes.

Rektor Harald Nedrelid har hektiske dager med å organisere norskopplæring på Johannes Læringssenter. Pågangen er så stor at det trolig må opprettes nesten 30 nye norskklasser i løpet av dette skoleåret.

– 160 kom i august. For to uker siden kom det 140 flyktninger. 115 av de er fra Ukraina. I månedsskiftet, i midten av januar og i april venter vi like mange.

Venter stor pågang også neste år

1. oktober var nesten 6200 ukrainere i norskopplæring over hele landet, ifølge tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Stavanger rundet nettopp 500 bosatte ukrainere. Oleksandra og de andre i klassen må gå på skift i midlertidige lokaler for å lære seg norsk.

– Fra januar må vi trolig finne ekstra lokaler. Vi kjører stort sett doble skift. Et før lunsj og et etter lunsj. Vi tror det blir samme trykket i 2023 også, sier Nedrelid.

For Oleksandra er alle dialektene en utfordring når hun skal lære seg norsk. Men hun merker at bare noen få norske ord er nok til at det er lettere å komme i kontakt med folk og lære mer.

– Jeg føler meg bedre når jeg kan noen ord. Jeg forstår noe av det som blir sagt. Da blir det enklere å snakke med nye personer.

Hjemme i Ukraina jobbet hun som fotograf. Med hjelp fra flyktningtjenesten har hun fått praksis for å lære arbeidsnorsk i Studio Gaffa hos fotograf Helle Navrati to dager i uken.

– Dette er bra for meg. Jeg får språkpraksis, og hver dag er forskjellig, sier hun.