Det har vært en betydelig økning i antallet personer som er smitta av MRSA-bakterien, også kalt gule stafylokokker i Norge. Tall fra folkehelseinstituttet viser at 1500 pasienter enten hadde infeksjon eller ble bærere av bakterien, mot bare noen få tilfeller på midten av 90-tallet.
Derfor har Stavanger universitetssjukehus nylig innført en hurtigtest for å hindre bakterien i å spres på sykehuset. Når pasienter som kan være bærere av MRSA skal isoleres er det innført en hurtigtest for raskt å kunne avgjøre om de må på isolat. Det tas prøve fra nese/hals og testen gjøres på Mikrobiologisk avdeling, seksjon for molekylærbiologi, og avdekker bærerskap på kort tid.
– Det tas prøver av risikopasienter i akuttmottaket på SUS, som sendes til mikrobiologen. Det går da ca. halvannen time fra vi mottar prøven til den er klar, sier overlege ved medisinsk mikrobiologi, Elisebeth Haarr.
Flere grunner til spredningen
Helseinstitusjoner er bekymret for at disse resistente gule stafylokokkene skal spres til andre pasienter og til helsepersonell. Seksjonsoverlege ved infeksjon og smittevernoverlege ved SUS, Jon Sundal, har jobbet med dette i flere år nå og ser flere årsaker til økningen.
– Jo flere som smittes, jo større blir spredningspotensialet i Norge. I tillegg er det en klart økt reiseaktivitet, også blant nordmenn. Reisende kan jo bli syke og bli innlagt på sykehus. Skjer dette utenfor Norden hvor MRSA forekomsten er betydelig høyere er risikoen større for å bli smittet med MRSA. Dersom de da for eksempel legges inn eller overføres til norsk sykehus kan de spre bakterien til andre om de ikke isoleres, sier han.
Sundal forteller at bruk av feil antibiotika, også kan bidra til en økning av MRSA.
– Bruk av bredspektrede antibiotika kan gi en økning av MRSA. Selv om norske leger har vært relativt flinke til å bruke antibiotika ser vi tydelig en økt bruk av bredspektrede antibiotika. Dette er dessverre en nødvendighet i moderne medisin. Imidlertid er det svært viktig at den enkelte lege som foreskriver antibiotika også tenker på resistensutvikling. Jo mer bredspektret antibiotikum som brukes, desto mer resistensutvikling.
– Slipper å smitte andre
Sundal slår fast at MRSA-hurtigtesten som ble innført i 2012 ved SUS har vært et vellykket tiltak.
– Hurtigtesten har en tydelig effekt. Vi får nå raskere avklart hvilke pasienter som er smittet og trenger isolering, slik at de ikke smitter andre. Før hurtigtesten måtte alle med risiko for MRSA vente på dyrkningsprøve i nærmere to døgn og ligge isolert helt til svaret forelå. De fleste som testes er jo negative og da blir det kostbart å isolere dem uten grunn, sier Sundal.
Sykmelder smittede ansatte
Også ansatte testes for bakterien. Dersom en ansatt blir rammet av bakterien risikerer vedkommende å bli sykmeldt i flere måneder.
– Hvis den ansatte får MRSA, og blir bærer, blir de sykemeldt. Da gjøres det sanering for å forsøke å utrydde MRSA hos vedkommende, men det er langt fra alltid at dette lykkes og flere saneringer må gjerne til. Dersom saneringen ikke fjerner MRSA, som oftest finnes i nese eller hals, kan en ikke gå tilbake i jobb. Men vanligvis vil bakterien forsvinne av seg selv i løpet av ett til to år, sier Sundal.
Ved pasientinnleggelse og før pasientrettet arbeid i sykehus og sykehjem tas MRSA-prøve av alle som siste 12 måneder har vært i situasjon som er assosiert med økt risiko for å bli smittet med MRSA.
