NRK Meny
Normal

Får ikke tak i jordmor i Haugesund

Årlig blir det født rundt 450 barn i Haugesund, men kommunen har bare jordmødre i et og et halvt årsverk.

Ultralyd

I Haugesund går 65 prosent av de gravide til jordmor. Men kommunen må avvise mange på grunn få jordmødre.

Foto: Meek, Tore / NTB scanpix

– Vi har ikke klart å kartlegge hvor mange vi avviser, men jeg tror nok det er mange som ikke når fram. De får ikke kontakt og gir opp, sier Anne Brit Bjerkenes, seksjonsleder på senter for barn og unge i Haugesund kommune.

Hun er leder for kommunens helsesøstre og jordmødre og synes det er alt for lite med et og et halvt årsverk jordmødre når det årlig blir født rundt 450 barn i Haugesund.

Anne Brit Bjerkenes

Seksjonsleder på senter for barn og unge i Haugesund kommune, Anne Brit Bjerkenes.

Foto: Marthe Synnøve Johannessen

Gravide velger selv om de ønsker oppfølging av jordmor, lege, eller begge deler i svangerskapet. I Haugesund går 65 prosent av de gravide til jordmor.

– Vi kunne gjort så uendelig mye mer dersom vi hadde hatt ressurser, sier Bjerkenes.

Grønnere gress på Karmøy

På Karmøy er det litt bedre. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at kommunen i 2015 hadde 504 fødsler og 2,9 årsverk jordmor i kommunen.

I Haugesund har Bjerkenes mye på ønskelisten dersom hun hadde hatt flere i arbeid. Og i disse dager skal kommunen utlyse en 50 prosent jordmorstilling.

– Vi er i full gang med å planlegge hva vi skal bruke den til. Vi kommer til å satse mye på abortforebygging. Men det er mye vi kunne gjort innenfor forebygging av vold også, sier hun.

Mangler sju helsesøstre

I tillegg mangler kommunen helsesøstre. Nærmere bestemt sju helsesøstre i full stilling for å nå minimumsnormen fra Helsedirektoratet, som er én helsesøster i full stilling per 65 fødte, 300 elever i barneskolen, eller 550 elever i ungdomsskolen.

I Haugesund har de valgt å prioritere helsestasjonen og de minste barna.

– Når vi kommer opp i skolehelsetjenesten, begynner vi å slite, og spesielt i barneskolen. Helsesøster er på skolen mandag og onsdag, men det er kanskje ikke akkurat de dagene barna på den skolen trenger helsesøster, sier Bjerkenes.

Fikk seks nye helsesøstre

Fra 2014 har regjeringen bevilget frie midler til kommunene med hensikt å styrke skolehelsetjeneste og helsestasjon. Disse har ikke Bjerkenes sett noe til.

Og da kommunene i fjor fikk anledning til å søke om enda flere penger, kom nye skuffelser. En må nemlig kunne dokumentere bruk av 90 prosent av de frie midlene for å få mer.

– Vi ønsket jo veldig sterkt at vi kunne søke, men innså at det var en dårlig søknad, i og med at vi ikke hadde brukt de frie midlene i det hele tatt, sier Bjerkenes.

– Vi kan bli bedre

Ole Bernt Thorbjørnsen

Rådmann i Haugesund Ole Bernt Thorbjørnsen.

Rådmann Ole Bernt Thorbjørnsen synes det er trist at kommunen ikke kan bruke mer penger på skolehelsetjeneste og helsestasjon.

– Det er god økonomi å styrke forebygging, men utfordringen i dag er at det har vi dessverre ikke råd til. Men vi har til hensikt å styrke helsesøster- og jordmortjenesten når vi er ute av Robek-lista. Følger vi planen er vi ute i 2019, sier han.