– Det gikk ti år før han våget å stole på norske myndigheter

Advokat Arvid Sjødin har hatt tsjetsjenere som klienter flere ganger tidligere, og har også møtt andre tsjetsjenere gjennom dem. Han husker godt historien fra én.

– Han fortalte til meg at det tok ti år før han våget å stole på autoriteter i Norge. Dette fordi han var lært opp i et system der autoriteten var undertrykkende, og de bare førte noe vondt med seg, forteller Sjødin.

– Veldig mange har mistet et eller flere familiemedlemmene, og refererer til krig og ulykker, legger han til.

– En enorm gruppefølelse

Mannen Sjødin forteller om, har nå bodd mange år i Norge, og er ikke kriminell. Advokaten ser likevel flere fellestrekk mellom tsjetsjenere som havner i straffesaker.

– Det som tsjetsjenerne har med seg fra sitt hjemland er en enorm gruppefølelse. Hvis det er noen som blir krenket så er det veldig stor solidaritet fra andre som støtter opp om dem på godt og vondt. Det finner en også fra andre kulturgrupper. Veldig mye av det vi ser dukker opp i forbindelse med straffesaker er at man har en annen konfliktløsningsmodell når man kommer fra Tsjetsjenia enn fra Norge. Det skyldes den bakgrunnen de har, sier han.

• Les: Terrorarven fra Tsjetsjenia
• Les: Det russiske problemet Tsjetsjenia

Arrestert etter biljakt

I går morges var igjen unge, tsjetsjenske menn i politiets søkelys. Tre tenåringer ble arrestert etter at de skal ha kjørt etter en bil med norske unge menn fra Jæren til Sola i Rogaland. Ungdommene i den fremste bilen ringte politiet etter at bilen bak hadde kjørt i dem bakfra to ganger. Tsjetsjenerne var for unge til å sitte i arresten, og ble løslatt. De skal avhøres i neste uke.

I februar ble en ung mann drept utenfor asylmottaket på Dale i Sandnes. Etterpå har flere tsjetsjenere, også tenåringer, blitt arrestert og varetektsfengsla i denne saken. Nå er hele 12 tsjetsjenske menn siktet i saken. En har nå innrømmet knivstikking, men ikke drap, mens flere andre er løslatt.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Stor geografisk spredning i samme gjeng

– For to år siden var det et miljø i vår region med unge tsjetsjenske menn som var involvert i flere kriminelle forhold spesielt knyttet til vold og trusler, sier Svein Helland Sivertsen, koordinator for kriminalitetsforebyggende tiltak i Stavanger kommune.

Han har merket seg at de tsjetsjenske unge mennene holder sammen, selv om de bor på ulike steder.

– Det vi så var at dette var en gruppering der flere av ungdommene bodde i andre kommuner enn Stavanger, men at de likevel opererte sammen. Vi så også et aldersspenn som var større enn det vi opplever er vanlig i ungdomsgrupperinger, eller gjenger som noen vil si, sier Svein Helland Sivertsen.

– Mangler tilhørighet

Sivertsen tegner i likhet med Sjødin et bilde av unge mennesker som ikke har hatt en enkel start på livet.

– De mangler tilhørighet i det norske samfunnet. Noen har valgt å stå utenfor på bakgrunn av at de har slitt med å mestre skole eller få innpass i arbeidslivet. Da søker de andre typer arenaer for tilhørighet, sier han.

Sivertsen trekker frem politiets arbeid som en viktig grunn til at ungdomsgjengene for to år siden ble løst opp i, men sier at kommunene også gjorde en innsats.

– Nå jobber han i myndighetene

Arvid Sjødin skylder heller ikke på at hjelpeapparatet ikke gjør nok for de unge tsjetsjenske mennene.

– De sosiale hjelpetiltakene og kommunene er veldig oppmerksomme på dette og jeg vet at i Stavanger er det fanget inn en god del av disse unge guttene som har blitt tatt hånd om av kommunen for at de skal hjelpe de og legge forholdene til rette for at de skal kunne vokse greit opp i Norge, sier han.

Mannen Sjødin møtte, som ikke greide å stole på norske myndigheter, jobber nå for norske myndigheter. Det tok ham svært lang tid.

– Etter ti år turde han å komme i en posisjon der han kunne stole på en myndighetsutøvelse. Det sier seg selv at når folk har de erfaringene med seg så vil det ta lang tid før de vil greie å tilpasse seg et samfunn som det norske, sier Sjødin.