– Det å ikke lenger være kvalifisert til å utøve et yrke som du er glad i og som du har jobbet innenfor i tiår, skaper en sårhet og en sterk uro hos mange av våre medlemmer, sier leder Gunn Reidun Tednes-Aaserød.
Forbundet er opptatt av at det skal være gode ordninger for videreutdanning og er i utgangspunktet positive til det.
– Det er ordene «tilbakevirkende kraft» vi reagerer på. Dette skaper frustrasjon både blant lærere, rektorer og skoleeiere, sier Tednes-Aaserød.
Berører tusenvis av lærere
Frustrasjonen og uroen er stor på norske lærerværelser etter innføringen av nye kompetansekrav. Mange lærere, med lang erfaring, tilfredsstiller ikke de nye kravene.
Fra og med 1. august i fjor ble det innført økt krav om faglig fordypning for lærere som skal undervise i norsk, engelsk, matematikk, samisk og tegnspråk.
Gunn-Reidun Tednes Aaserød er leder for Utdanningsforbundet i Rogaland.
Foto: Cecilie Berntsen Jåsund / NRK– Vi er bekymret for den ensidige satsingen på norsk, matte og engelsk, fordi vi er opptatt av at lærere skal ta videreutdannings innenfor de fagene de faktisk underviser i. Vi går i en farlig felle ved å ensidig kun fokusere på disse fagene, sier fylkeslederen.
Arbeiderpartiet var blant partiene som i fjor sommer bidro til å banke gjennom kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens (H) forslag om å økte kompetansekravene for lærerne.
Nå mener Ap det er behov for å se på vedtaket på nytt.
Ønsker ny politisk runde
– Vi overskuet ikke alle konsekvensene da vi stemte i fjor, sier utdanningspolitisk talsperson i Ap Marianne Aasen til NTB.
– Vi stemte for forslaget fordi vi støttet intensjonen. Men vi ser nå at forslaget er gjennomført på en måte som gjør lærerne veldig opprørte og som gir skolelederne store praktiske problemer. Vedtaket er ikke godt nok forankret hos partene. Det er rett og slett dårlig politisk håndverk, legger hun til.
Også Sp, KrF, SV og MDG krever omkamp om de nye kravene.
