SUS må spare, men det taper de på – kutter ved klinikk for beinskjøre

Da poliklinikken for osteoporose (beinskjørhet) åpnet i 2020, sto 3000 på venteliste. Det var ett års ventetid. Nå er ventetiden nede i åtte uker.

Men nå kommer den trolig til å gå opp igjen.

For ortoped og fagleder Ane Djuv har fått beskjed om at de må kutte i tilbudet med en tredjedel. Fra tre til to sykepleiere.

– Jeg synes det er en underlig prioritering fra sykehusledelsen. Vi går i pluss på vår avdeling, så skal de likevel kutte i tilbudet vi gir, sier Djuv.

Ni færre pasienter hver dag

De tre sykepleiere klarer å ta imot og behandle 26 pasienter hver dag. Med to sykepleiere får ni færre pasienter time hver dag, ifølge Djuv.

Flesteparten av pasientene er godt voksne kvinner. Denne dagen er Solveig Kvame en av de som har fått time.

– Jeg har tatt mye kortison for en annen diagnose. Det har gjort at jeg har blitt beinskjør.

– Hva tenker du om at det kan bli et redusert tilbud her?

– Det tenker jeg er trist. Det er mange som er syke i min alder.

Ane Djuv brenner for at beinskjøre skal få behandling og oppfølging. Så mye at takket være henne har Stavanger universitetssjukehus (SUS) fått osteoporosepoliklinikken, en egen poliklinikk for beinskjøre.

– Vi synes det er rart med tanke på den bruddbølgen som nå kommer fordi befolkningen blir eldre. Det er veldig viktig å forebygge brudd. Det sparer samfunnet for store utgifter.

SUS har i likhet med de aller fleste andre sykehusene i Norge en anstrengt økonomi. De må kutte for å få budsjettet til å gå i hop.

– Tre epidemier oppå hverandre

To år med pandemi og redusert aktivitet i 2022 på grunn av mange pasienter med covid-19 og andre luftveisinfeksjoner, har gjort at ventelistene for planlagte operasjoner har vokst. I tillegg har det vært mye sykefravær blant de ansatte

– Vi har egentlig hatt tre epidemier oppå hverandre, sier klinikksjef Geir Lende.

Når planlagte operasjoner og behandlinger ble satt på vent, tapte også sykehusene inntekter. På slutten av 2022 fikk sykehusene en ekstrabevilgning fra staten for å dekke store underskudd.

– Vi er i en veldig vanskelig økonomisk situasjon. Vi har veldig lange ventelister til de tilbudene vi er pålagt å ha. Det tvinger oss til å gå igjennom de aktivitetene vi har for å se hvor vi kan kutte, sier klinikksjef Geir Lende.

Må gå med overskudd for å bygge nytt

For SUS betydde ekstrabevilgningen at de unngikk underskudd. Men det budsjetterte overskuddet, som skulle betalt for det nye sykehuset som nå bygges, forsvant.

– Vi er nødt til å bygge nytt sykehus fordi vi har ikke nok plass der vi er i dag, sier Lende.

I 2023 får også sykehusene mindre penger fra staten enn i 2022. Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol varsler strammere økonomi for sykehusene fremover.

– Jeg forstår at rammene fra staten har blitt strammere. Men vi bidrar med inntekter til sykehuset, sier ortoped Ane Djuv.

Hun har laget et regnestykke på hva det betyr økonomisk at det blir en sykepleier mindre på poliklinikken.

En sykepleier koster sykehuset 610.000 kroner. Når det blir en sykepleier mindre, får færre time. Det betyr et inntektstap på nesten 1,6 millioner kroner. Når lønnen til sykepleieren er trukket fra, har sykehuset tapt en million kroner i inntekt.

– Mine ledere er enige i at vi har veldig gode resultater her, men beskjeden er at vi skal kutte okke som.

Klinikksjef Geir Lende mener overskuddet på poliklinikken ikke er fullt så stort som Djuv mener. Ifølge ham har ortopedisk avdeling, som poliklinikken hører inn under, for mange ansatte i forhold til det de har budsjett til.

– Det er ikke med lett hjerte vi gjør dette. Hadde vi ikke kuttet her, måtte vi kuttet et annet sted hvor det hadde smertet enda mer.

Mange beinskjøre i Norge

Norge ligger på verdenstoppen i beinskjørhet. Hvorfor er det ingen som helt vet, men både gener og mangel på dagslys på vinteren blir pekt på som mulige årsaker.

Sikkert er det at beinskjøre brekker lettere. Jo eldre du blir, jo verre blir det, og kvinner er mest utsatt. Det viser igjen på bruddstatistikken.

I regionen SUS dekker, har det vært over 30 prosent økning av brudd de siste ti årene. Dette er skyldes i hovedsak en eldre befolkning.

Antall eldre kommer til å øke frem til 2040.

– Det er veldig viktig å forebygge brudd. Hvis en person over 50 år får brudd i hofte eller rygg, er det sju ganger større risiko for at vedkommende brekker noe igjen i løpet av de neste to årene hvis vedkommende ikke får behandling for beinskjørhet.

Et hoftebrudd koster samfunnet rundt 1 million kroner i året. Det er også høy dødelighet etter hoftebrudd.

– Det som har vært bra med systemet vi har nå, er at vi får startet behandling med en gang. Hvis vi ikke forebygger, kommer vi inn i den store bruddbølgen som også Verdens helseorganisasjon (WHO) frykter for, sier Djuv,

Men Lende har ikke mye trøst å gi.

– Med de knappe ressursene vi har nå, må vi prioritere de som skal ha operasjon på sykehuset. Men jeg skulle ønsket at vi hadde fått mer penger fra staten. Da hadde vi sluppet å presse medarbeiderne så mye som vi gjør nå.