– De som har spesielle evner, og som har talent innen språk, matematikk eller estetiske fag, skal også bli sett og bli løftet. Derfor ønsker vi nå å rette et spesielt fokus mot gruppen som er spesielt flinke, og som har talent, sier Sissel Knutsen Hegdal, leder i Oppvekststyret i Stavanger.
– Hvor langt rekker 300.000 kroner?
– Dette er en begynnelse, men alt avhenger av hvordan pengene blir brukt. Vi skal selvfølgelig lytte til rådene vi får slik at vi får maksimalt ut av pengene som vi nå har bevilget, framhever Knutsen Hegdal.
Flertallspartiene har halvert kuttet i Stavanger-skolen i forhold til det rådmannen la opp til.
Sofie Skailand Nilsen og Andreas Widding Gabrielsen syns lærerne er flinke til å tilpasse undervisningen - også i dag.
Foto: Cecilie Berntsen Jåsund / NRKForsømt de flinkeste
Satsingen roses av lærere i skolen. På Hafrsfjord skole i Stavanger gjør lærer Dag Breivik det han kan for å gi elevene i klasse 6A et undervisningsopplegg tilpassa hver enkelt.
Dag Breivik er lærer ved Hafrsfjord skole. Han er opptatt av at elever med talent må få ekstra utfordringer i skolen.
Foto: Cecilie Berntsen Jåsund / NRK– Det handler om å planlegge, og vite om de sju i klassen som er ekstra flinke. Da må jeg ha et opplegg til dem også, ikke bare til de som sliter. Derfor trenger vi nå verktøy for å finne ut hvordan vi får ut det beste i elevene, sier Breivik.
- LES OGSÅ: Tar matte med fire år eldre elever
Og Hafrsfjord-læreren er klar på hvor de har sviktet mest.
– Det er nok de skoleflinke vi har forsømt mest. Vi har et så stort sprik i ferdigheter i klassene, i min klasse vil jeg anslå at det kan være 4–5 års forskjell i ferdighetsnivå, og da er det vanskelig å nå alle, sier Breivik.
Her kan du høre radioreportasje om saken:
Vil ha temaet inn i lærerutdanningen
Professor Ella Maria Idsøe ved Læringsmiljøsenteret i Stavanger har forsket på evnerike barn. 10–15 prosent av elevene i den norske skolen har evner og et høyt potensial, viser forskningen.
Ella Maria Idsøe er professor, og har forsket på evnerike barn. Idsøe er tilknyttet Læringsmiljøet i Stavanger.
Foto: Alexandra Halsan / UIS– I Norge har vi den samme tradisjonen som de andre landene i Skandinavia. Her leter vi etter problemer eleven har, og vi glemmer å se at barna også har evner og ressursen. De flinkeste trenger et stimulerende læringsmiljø for å få utløst potensialet de har ut i gode resultater, sier professoren.
- LES OGSÅ: Tek dei flinkaste ut av offentleg skule
Hun etterlyser et eget pensum om begavede barn til lærerstudentene.
– Lærerne mangler et repertoar av undervisningsstrategier, et repertoar for å identifisere hvilke potensial barna har, sier Idsøe.
