– Stavanger får demenslandsby

I en egen landsby vil demente i Stavanger få et sykehjemstilbud som er mindre institusjonspreget og mer tilpasset et normalt liv. Ifølge levekårsleder Kåre Reiten (H) kan landsbyen være på plass om tre år.

Demenslandsby

Stavanger vil kopiere ideen til demenslandsbyen De Hogeweyk i Nederland.

Foto: Hans Erkelens / Erkelens Digital Imaging

– En del av sykehjemmene våre er ikke godt nok tilpasset demente, sier Kåre Reiten, Leder for levekårsstyret i Stavanger kommune.

Fra 2020 til 2030 er det forventet en kraftig økning i antall eldre, og antall demente øker med økende alder.

– Det er en kjempeutfordring. Derfor snakker vi nå om hvordan vi skal takle eldreomsorg i framtiden, for vi må tenke nytt, sier Reiten.

I dag er det omtrent 1500 personer med demensdiagnose i Stavanger, og det finnes cirka 1000 sykehjemsplasser. En av løsningene er å bygge en egen landsby for demente.

En demenslandsby er en form for sykehjem. Demente bor i sin egen landsby med flere bygninger, der de til en viss grad kan leve som før – bare med tilsyn.

Flere kommuner har blitt inspirert av den nederlandske ideen, og nå blir det også Stavangers neste byggeprosjekt innen sykehjem, ifølge Reiten. Det er enda ikke bestemt hvor den skal ligge, og om det skal være kommunalt eller interkommunalt. Reiten mener demenslandsbyen vil være klar om tre til fem år.

Ikke for alle

Et av tiltakene i landsbyen er at mindre grupper på rundt seks personer med felles bakgrunn bor sammen. For eksempel kan en gruppe som tidligere har vært elektrikere dele bolig.

Kåre Reiten

Kåre Reiten, Stavanger Høyre.

Foto: Anders Fehn / NRK

– Demente klarer ikke å få inn noe nytt i hjernen, men det de drev med tidligere, kan de huske. Dermed kan de få en del tilbakeblikk og gode øyeblikk sammen, sier Reiten.

Reiten mener at det ikke er alle demente som trenger en demenslandsby, og de fleste vil bo på vanlige sykehjem.

– En demenslandsby vil være bra for en del demente, men det er selvsagt bare et av mange tilbud. Det er ikke slik at vi nå bare skal bygge demenslandsbyer, sier Reiten.

Kritisk til prosjektet

Olaug Kvalstad, daglig leder for nasjonalforeningen for folkehelsen i Rogaland og Vest-Agder, er kritisk til planene om demenslandsby. Hun mener det er et tilbud som er begrenset til for få personer, og at det burde satses på tiltak som kan hjelpe flere.

– Jeg ønsker vi kunne satset på at hele byen blir demensvennlig, og ta hensyn til alle med demens – også de som er hjemmeboende. Det er nok mange flere med demens som bor hjemme enn som bor på sykehjem, i hvert fall av dem som ville fått plass i en demenslandsby, sier Kvalstad.

Hun tror løsningen er å øke kunnskapen blant folk. Samtidig mener hun det er bra å bruke deler av konseptet fra demenslandsbyen i alle sykehjem.

– Jeg frykter det kan gå mye penger til prosjektet, som kanskje kommer få til gode. Jeg tror vi heller kan bruke mindre ressurser og oppnå mye mer for mange, sier hun.

Butikk i demenslandsby

I landsbyen vil demente ha tilgang til flere fasiliteter, blant annet butikk. Slik er butikken i De Hogeweyk i Nederland.

Foto: Hans Erkelens / Erkelens Digital Imaging