Hvor gammel er egentlig Stavanger?

Nye funn tyder på at Stavanger var langt mer enn bare gårdsbebyggelse i vikingtiden.

Stavanger domkirke

Forskere tror det ble produsert jern og metall i stor skala allerede i vikingtid og tidlig middelalder.

Foto: Mari Friestad / NRK

Det var forskning.no som først omtalte saken.

– Samlet sett er dette ganske spennende materiale, sier Jan Brendalsmo, seniorforsker ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) til NRK.

Aftenbladet skriver at oppfatningen til nå har vært at Stavanger først ble en by etter at bispesetet ble etablert rundt 1120.

1125 regnes som året da Stavanger ble grunnlagt.

Nye arkeologiske undersøkelser har avdekket støpeformer, ildsteder og smeltedigler. Det tyder på produksjon av jern og metall som er langt større enn hva gården Stavanger kunne hatt behov for selv, mener Brendalsmo.

– Det er funnet utstrakt metallhåndverk fra vikingtid og tidlig middelalder – altså før bispesetet ble etablert, sier han.

Forskeren tror Stavanger var en kaupang, altså et sted hvor en kunne bytte eller kjøpe varer.

– Enhver høvding med selvrespekt måtte ha et utvekslingssted eller handelssted, sier han.

Ikke en by

Stavanger var imidlertid ikke en by før 1125, mener Brendalsmo. De tror Stavanger fungerte som en sentralgård på 900- og 1000-tallet. Kongene som styrte tjente penger på å monopolisere handelen på disse stedene.

Samtidig tror de det fantes en kirke der Stavanger domkirke står i dag, allerede på 1000-tallet.

– Ved å se på kildematerialet som foreligger fra gammelt av, kan vi si at det stod en residenskirke for biskopene på Vestlandet i Stavanger allerede da, sier Brendalsmo.

Også Mariakirken, som nå er revet og tidligere lå rett ved domkirken, ser ut til å ha vært langt eldre enn hva vi har trodd.

– Sannsynligheten er stor for at Mariakirken, som man har tenkt seg som en kirke fra 1200-tallet, er bygget så tidlig som rundt 1100, kanskje til og med før.

Lite arkeologi i Stavanger

Forskerne tror det var flere hundre mennesker som hadde sitt virke på storgården Stavanger. Grunnen til at vi ikke visste dette tidligere er enkel, mener Brendalsmo.

– Det har vært lite arkeologi i Stavanger sentrum. Det har ikke vært anledning til å grave på de stedene som kanskje er de mest spennende.

Han forklarer at de skriftlige kildene ikke har mye informasjon som sier noe om Stavanger før bispesetet ble etablert.

Oppfordrer til å følge med

I 2025 feirer byen 900 år. Frem til da er Brendalsmo opptatt av at flest mulig følger med litt ekstra.

– Det er viktig at kommunen og de historieinteresserte i Stavanger, frem til byjubileet, er observante når det graves innenfor dette gamle sentrumsområdet.

For det er fremdeles mye som kan avdekkes.

– Når det bygges hus, graves kloakkgrøfter og lignende tiltak nede i bakken, må de følges opp av arkeolog. Slik kan vi få maksimalt av informasjon om stedets historie.