NRK Meny
Normal

Staten krevde ikke at kommunen skulle kjøpe

Staten har brukt 21 millioner for at Stavanger kommune skulle sikre seg retten til private eiendommer i byen.

Johannes Eskeland

Johannes Eskeland var en av de første grunneierne kommunen ønsket å erverve eiendom fra.

Foto: Ståle Frafjord / NRK

I perioden 2004–2011 overførte Miljødirektoratet 21 millioner kroner til Stavanger kommune som ble brukt til ekspropriasjon og oppkjøp av private eiendommer i byen.

De totale ervervskostnadene i forbindelse med friområdeprosjektet er på cirka 112 millioner kroner.


Men direktoratet var aldri opptatt av om kommunen skulle eie eller leie eiendommer som skulle brukes til turstier og friområder.
Staten brydde seg heller ikke med hvordan prosessen mellom kommunen og grunneierne var eller fremsto.


Spørsmålet om eie eller leie har vært det mest sentrale stridstemaet i forbindelse med prosjektet i Stavanger.

Ville leie

Johannes Eskeland er grunneier langs Store Stokkavatnet i Stavanger og mottok i mange år leie av kommunen for at innbyggerne skulle ferdes langs vannet.
En dag fikk han beskjed om at kommunen ville innløse store deler av eiendommen langs vannet for en pris som tilsvarte halvannen års indeksregulert leie.

-Vi ville forlenge leieavtalen, men kommunen fant ut at det ble for dyrt, sier Eskeland.

Tidlig ute

Johannes Eskeland

Grunneier Johannes Eskeland har skrevet regnskap i flere tiår. Boken viser hvor mye kommunen betalte i leie for at innbyggerne fritt kunne bevege seg langs vannet.

Foto: Ståle Frafjord / NRK


Eskeland var en av de første grunneierne kommunen valgte å inngå en avtale med. I motsetning til svært mane andre grunneiere opplevde Eskeland samarbeidet med kommunen som relativt godt. Uenigheten dreide seg i første rekke om prisen på eiendommen.

-De ville gi 20 kroner kvadratmeteren. Vi var fire stykker som ikke godtok det. Saken gikk til lagmannsretten hvor vi vant, men vi tapte i Høyesterett. Vi fikk i etterkant erstatning for gjerde i tillegg, sier Eskeland.

Stridstema


Stavanger kommunes behov for å erverve og kjøpe eiendommer – gjennom avtaler eller ekspropriasjon – har vært det aller største stridstemaet i forbindelse med friområdeprosjektet.
Men Miljødirektoratet som over seks-sju år har støttet prosjektet med 21 millioner kroner, har aldri lagt noen føringer for om kommunen burde eie eller leie. Det sier seniorrådgiver i Miljødirektoratet, Morten Thaulow.

-Nei, i forhold til leie kontra det å eie la vi ingen føringer, sier Thaulow.
-Har dere hatt noen oppfatning for hva som var mest hensiktsmessig?
-Nei, det så vi som et lokalt skjønn, sier Thaulow.

Turveier Hundvåg

Turveiene i Stavanger-området utgjør nå 16,5 km og har var mulig å finansiere gjennom direkte støtte fra staten.

Forutsetning

Det var en forutsetning at pengene fra staten skulle anvendes til sikring av bynære friluftslivsområder for allmennheten gjennom kjøp eller avtale med grunneier, sier Thaulow. Men det ble akseptert at en mindre andel av midlene ble brukt til prosjektadministrasjon og lønn til prosjektleder.

Stavanger kommune har i all hovedsak valgt å legge turstiene langs vann og sjøkanten. Trasevalgene har i seg selv vært et stridstema fordi det til dels har hatt store konsekvenser for innbyggeres private bolig- og fritidseiendommer. Heller ikke det spørsmålet har Miljødirektoratet lagt noen føringer for overfor kommunen.

-Nei, det overlot vi til lokale vurderinger, sier Thaulow.

Leie eller eie


Spørsmålet om å eie eller leie ble tatt opp politisk av partiet Venstre for noen år tilbake, men vant ikke gehør hverken hos administrasjonen eller hos flertallet blant politikerne. Prosjektlederen for friområdeprosjektet har også tidligere uttalt at det ville blitt for dyrt og tungvint.

Det er advokat Endre Skjørestad ikke enig i. Han har representert flere grunneiere i forhandlinger og rettssaker mot kommunen.

Boganeset

Pengene fra staten skulle brukes til å sikre at kommunen kjøpte og eksproprierte eiendommer fra private. Denne hytten på Boganeset er en av eiendommene som er ervervet i forbindelse med friområdeprosjektet.

Foto: Ståle Frafjord / NRK

Vedlikehold


Et annet sentralt stridstema har vært vedlikehold av friområder kommunen har. På det området er også grunneier Johannes Eskeland klar.

-De gjør ikke det som står i avtalen, ingenting for at ugresset ikke skal spre seg. Det var en stund det var så mys tistler på nedsiden at jeg så ikke vannet engang, sier Eskeland.

Solskinnshistorie

Likevel mener Morten Thaulow i Miljødirektoratet at historien om friområdeprosjektet er en solskinnshistorie. Han tror årsaken er flere:

-Selvfølgelig har det noe med ressurser å gjøre – hvor mye ressurser Stavanger kommune faktisk har valgt å sette av for å gjennomføre dette. Men det har også noe med politisk vilje å gjøre og forankring, sier Thaulow.

Han ser heller ikke bort fra at den som har hatt prosjektlederansvaret i kommunen vil være en nøkkelperson i denne typen prosjekt.