Sjømateksporten ned – reker og sild «tar av»

EGERSUND OG ÅLESUND (NRK): Norsk sjømateksport går ned, men to råvarer skiller seg ut: reker og sild. Sildeeksporten overgår finanskriseåret 2008, og eksportverdien av reker til Kina er den største noensinne.

Torger Torgersen i Fonn Egersund sjekker kvaliteten på årets jomfrusild. Oppkjøpere fra Nederland og Tyskland er klare.

Torger Torgersen i Fonn Egersund sjekker kvaliteten på årets jomfrusild. Oppkjøpere fra Nederland og Tyskland er klare.

Foto: Arild Eskeland / NRK

– Folk må ha mat, og sild har reddet nordmenn før. Under krigen sa de at nordmenn klarte seg godt fordi de hadde sild, sier styreleder i Fonn Egersund, Torger Torgersen.

Han er pensjonist, men var den som startet eventyret med eksport av feit jomfrusild, matjessild, fra Egersund til utlandet. Nå er dette stor butikk, og flere fiskemottak driver med det samme.

Det er ikke vanlig å selge så mye feit sild som de har gjort så langt i år. Forrige gang det var like stor eksport av sild, var under finanskrisen i 2008-2009, ifølge tall fra Norges sjømatråd.

Daglig leder i Fonn Egersund, Torger Torgersen

Styreleder i Fonn Egersund, Torger Torgersen

Foto: Arild Eskeland / NRK

Fra januar til mai er det eksportert 134.000 tonn sild til en verdi av 1,5 milliarder kroner. Det er en økning i volum på 5 prosent, mens verdien økte med 436 millioner kroner, eller 40 prosent sammenliknet med samme periode i fjor, viser tallene.

Samlet gikk norsk sjømateksport ned i samme periode.

– De unge vil nok si at det er krisemat, men det er både proteinrik mat og billig mat. Så når det er krise, søker folk etter billigere alternativer, og da er silda på banen, sier Torgersen.

Billig og enkel å lagre

Mens eksport av norsk fisk generelt har gått ned de siste månedene, opplever den næringsrike silda økning.

Frank Isaksen, Norges sjømatråd

Sjømatanalytiker Frank Isaksen, Norges sjømatråd

Foto: Marius Fiskum / Marius Fiskum

– En av hovedgrunnene er at det lages produkter av sild som er lette å lagre. Det er en billig fisk, og den lagres i olje og hermetikk som er lett å legge til side og ta vare på uten at det tar opp plass i kjøleskapet, sier sjømatanalytiker Frank Isaksen i Norges sjømatråd.

Spesielt i Polen og Tyskland har interessen økt i år sammenlignet med tidligere år.

Reker på døra i Kina

Også for reker har det vært nedgang i eksporten de siste månedene. Men eksportverdien til Kina i mai er imidlertid den største som noensinne er målt. Økningen er markand for fryste og pillede reker.

Coldwater Prawns har hovedkontor i Ålesund og produksjonsanlegg i Senjahopen på Senja. Siden oppstarten i 2007 har de jobbet med å komme seg inn på forbrukermarkedet i Kina. Da restaurantene ble stengt som følge av korona, ble hjemmelevering av reker brått veldig ettertraktet.

– Da det stengte, hadde vi allerede posisjonert oss på hjemmelevering. I tillegg til en god avtale med supermarkedene der, har det ført til at vi har gjort det veldig bra, sier Knut Helge Vestre, daglig leder i Coldwater Prawns of Norway.

Knut Helge Vestre, administrerende direktør, Coldwater Prawns

Knut Helge Vestre, daglig leder i Coldwater Prawns of Norway.

Foto: Øyvind Berge / NRK

Bedriften har måttet ansette flere for å kunne ta unna alt arbeidet.

– Vi har jobbet langsiktig med dette, og nå får vi virkelig tilbake for det vi har gjort, sier Vestre.

Stor tradisjon i Nederland

Norsk, feit sild har blitt tradisjon i utlandet. I Nederland har matjessild nærmest blitt nasjonalrett. Der åpnes sesongen for matjessild ved at dronningen høytidelig får overlevert årets første sild.

– Det er veldig populært og har vært en nasjonalrett så langt jeg kan lese meg tilbake. Tidligere seilte de ut og fisket denne feite silda, sier Torgersen.

Marinert sild på røstipotet

Sild er ikke like stort i Norge som i enkelte andre land. Retten på bildet er marinert sild på røstipotet, komponert av den norske kokken Renee Fagerhøi – men er nok ikke vanlig på norske middagsbord.

Foto: Tone Rieber-Mohn / NRK

I Polen, som er storkonsument av norsk sild, er kundene eldre. Selv om det forsøkt å lage produkter som retter seg mot yngre, er det vanskelig å nå gjennom. Det samme gjelder i Norge.

– Vi hjelper til med markedsføring av sild, og vi hjelper aktører som kommer med nye produkter av sild, sier Isaksen i Norges sjømatråd.

Matjesilda skal være ekstra feit.

Matjessilda skal være ekstra feit.

Foto: Arild Eskeland / NRK