Hopp til innhold

Stadig flere ME-syke barn trenger hjelp

Antall barn med kronisk utmattelsessyndrom, ME, har økt så kraftig at rehabiliteringssenteret Østerlide i Stavanger ikke har ressurser til å gi alle skikkelig hjelp. Nå ber de kommunene hjelpe til.

ME-syk gutt i Sauda

Mellom 2009 og 2014 fikk 44 barn behandling for sykdommen ME på Stavanger universitetssjukehus (SUS). Illustrasjonsbilde.

Foto: ARNE GUNNAR OLSEN / NRK

– Vi ser at det er en økende mengde barn med ME. Vi har ikke fått ekstra ressurser til denne gruppa og er nødt til å prioritere, sier Grete Opsal, ergoterapeut på barnerehabiliteringssenteret Østerlide i Stavanger.

Hun og kollegene må behandle stadig flere barn med diagnosen kronisk utmattelsessyndrom, ME.

– Vi på Østerlide har fått henvist flere nå enn tidligere. Før har vi hatt ett til to barn, nå har vi 12 til 15 som har blitt henvist i løpet av de siste to årene, sier Opsal.

ME-konferanse på SUS

Grete Opsal

Grete Opsal, ergoterapeut på barnerehabiliteringssenteret Østerlide i Stavanger.

Foto: Rolv Christian Topdahl / NRK

Mandag arrangerte Stavanger universitetssjukehus (SUS) og Østerlide en konferanse om barn og ME på SUS.

– Vi arrangerer dette fordi vi ser at vi i økende grad får henvist barn med ME fra barneavdelingen, hvor de blir utredet og får diagnosen. Men vi har liten kapasitet og klarer ikke å følge opp alt. Derfor gjelder det å få opp kunnskapen i kommunene, sier Opsal.

Overlege Inger Vestergård jobber på barneavdelingen på SUS og er en av initiativtakerne til konferansen. Hun sier mange ikke vet hva ME er.

– Dersom det hadde vært en konkret årsak og dermed hundre prosent medisinsk akseptert som en somatisk sykdom, hadde det ikke vært noe problem, mener hun.

Flere får ME-diagnose på SUS

Inger Vestergård

Inger Vestergård, overlege på SUS.

Foto: Rolv Christian Topdahl / NRK

Hun peker på noen grafer på et ark. De viser at stadig flere barn får diagnosen ME ved SUS. Mellom 2009 og 2014 fikk 44 barn behandling for sykdommen på sykehuset.

Også Vestergård mener kommunene i større grad må på banen for at de ME-syke barna skal få den behandlingen de trenger.

– Vi ønsker å gjøre alt vi kan i starten, men vi kan ikke følge opp så tett. De bør egentlig ha oppfølging en gang i uka av lærer og fysioterapeut. Så hyppig oppfølging krever at man kjenner pasienten veldig godt. Det er det primærhelsetjenesten, skolene og de ute i kommunene som gjør.

– Kommunen kan bli bedre

Overlegen mener det er avgjørende å behandle ME så fort symptomene melder seg, ellers blir konsekvensene mer alvorlige.

– Dersom vi kan få de fort inn og begynne en gjenopptrening, så tror vi de ikke blir kronifisert på samme måte som hos voksne.

Levekårssjef i Stavanger kommune, Elin Karin Fosse, er enig i at kommunen kan bli bedre på ME.

– Jeg tenker at vi helt sikkert har et forbedringspotensial. Barn og unge med ME-diagnoser er en voksende gruppe, og jeg tenker at vi sammen med hele hjelpeapparatet har en utfordring med å bygge opp kompetanse slik at vi kan gi enda bedre hjelp til denne gruppa.