Stadig flere arbeidsinnvandrere faller utenfor det norske samfunnet. Det mener sokneprest i den katolske kirke i Stavanger, Reidar Voith.
Han mener det er i ferd med å utvikle seg en ny arbeidende underklasse som ikke fanges opp av norske myndigheter. Voith frykter konsekvenser i form av sosial uro og opprør.
– Denne underklassen kjennetegnes av manglende språkferdighet og faller utenfor det norske samfunnet, sier Voith.
Kraftig vekst
Reidar Voith er sokneprest i den katolske kirke i Stavanger. De siste tretten årene har antall medlemmer i menigheten økt fra 2500 til over 14 000. Medlemstallet øker fortsatt kraftig. Hovedtyngden bor på Nord-Jæren. Voith er bekymret for svært mange av dem.
– Vi har 6000–7000 registrerte polakker i menigheten i dag og nær 2000 fra Litauen. Det min polske og litauiske kapellan kan fortelle er at antall polakker er minst dobbelt så høyt og antall fra Litauen firedobbelt, sier Voith.
Faller utenfor
De offisielle statistikkene for Stavanger alene viser at det bor om lag 4000 personer fra Polen og Litauen i kommunen.
Både skattemyndighetene, politiet, bobestyrere og ikke minst skattemyndighetene har i en rekke tilfelle avdekket et høyt antall personer fra disse landene som bor og arbeider i distriktet, men som ikke er registrert i noen offentlige registre.
Voith mener antallet arbeidsinnvandrere er langt høyere enn myndighetene er klar over.
- Les også
- Les også
Lever på siden
– Jeg har god grunn til å tro at de er veldig mange. Det vi opplever som prester og som menighet er at vi føler oss veldig alene og overveldet av en enorm mengde mennesker som er i ferd med å havne i denne utenforskapen. De lever helt på siden av samfunnet, sier Voith.
Han frykter konsekvensene av denne utviklingen.
– Når vi tenker på de opptøyene vi eksempelvis har sett i forstedene til Paris, London og også i svenske byer, vil vi få nøyaktig det samme her i Norge. Vi er i ferd med å få en stor gruppe mennesker som står helt utenfor det norske samfunnet, sier Voith.
- Les også
- Les også
Har aldri slått rot
Voith viser til at svært få arbeidsinnvandrere har hatt planer om å slå seg ned i Norge over tid. Derfor har de heller ikke tatt del i lokalsamfunnet eller lært seg norsk.
– På grunn av at de bare har hatt et ønske om å være midlertidig, har de aldri slått rot her. De tenker ikke på seg selv som borgere av lokalsamfunnet. De har ikke lært seg norsk og de tar ikke del i norsk samfunnsliv og har ikke norske venner og omgangskrets, sier Voith.
Han mener resultatet er at en stor andel av arbeidsinnvandrerne forblir utenfor – over tid.
– For immigrantenes del er det selvfølgelig svært viktig at de tar et valg om å faktisk slå rot her, sier Voith.
– Tilby norskkurs
Han mener at norske myndigheter må ta et voksende problem på alvor og iverksette tiltak. Et av dem er å tilby gratis norskkurs på lik linje med hva flyktninger i dag får.
– Kurs som er tilpasset at mange av dem også jobber og som må legges på kveldstid. Hovedproblemet er språket og her må vi som samfunn ta noen viktige grep, sier Voith.
Store problemer
Han mener det norske samfunnet ikke har vært i stand til å fange opp denne gruppen, til tross for at man er avhengig av arbeidsinnvandring for å få hjulene til å gå rundt.
– Det jeg og mine kollegaer ser – som katolske prester – er et vell av sosiale problemer. Ungdom som lever i ensomhet, fattigdom og utenforskap. Dette er mennesker som jeg våger påstå går under radaren på de norske samfunn – stort sett, sier Voith.
- Les også
- Les også