Reagerer på «engelsk» skolekampanje: – Trykket blir massivt

Sandnes er den første kommunen i Norge som tester det engelske aktivitetsspillet «Beat the street» som skal få 7000 skoleelever til å løpe, sykle og gå.

Barna får utdelt en brikke, og samler poeng ved å dra rundt og skanne brikken inntil en «beatbox». 95 bokser skal plasseres ut.

Åse Wetås, direktør i Språkrådet, sier hun har fått flere henvendelser fra folk som reagerer på at spillet promoteres til norske elever med engelsk navn.

– Jeg skjønner dem. Norsk språk er under press. Derfor har vi en god og offensiv språkpolitikk som Stortinget har bestemt, og som handler om å heve statusen til det norske språket. Kampanjer som dette er ikke måten å gjøre det på.

– Men «Beat the street» høres vel litt kult ut?

– Ja, og det er noe av problemstillingen. Barn møter det engelske språket så snart de er gamle nok til å skru på et nettbrett. Veldig mye av det de møter av underholdnings- og aktivitetstilbud er på engelsk. Trykket blir massivt.

– Skolene må være rollemodeller

Wetås mener barna må få bygget språklig selvtillit ved å oppdage at norsk språk er godt nok til å brukes på alle områder.

– Det er spesielt viktig at skolene er gode rollemodeller. Siden dette spillet er tenkt brukt også i skolen ville det vært en god anledning til å gi det et norsk navn.

Ole Jørgen Alstasæter i Sandnes kommune sier han har forståelse for Språkrådets kritikk.

– Men dette er en flott kampanje som vi har fått gratis, og hvor navnet er en del av pakken og merkevaren, sier han.

– Når så galt har skjedd burde kommunen gjøre noe offensivt ut av dette: Ta diskusjonen inn i klasserommene og gjør elevene bevisste på språkutfordringene ved å bruke dette som et eksempel, oppfordrer Åse Wetås.

«Welcome to the land of Chlamydia»

Det er langt fra første gang Språkrådet reagerer på anglifiseringen av det norske språket. Her er noen tilfeldig valgte eksempler:

• Daværende Norske Meierier kjørte på 1980-tallet kampanjen «Milk is a better drink». Språkrådet reagerte og fikk følgende svar: «Bakgrunnen er at vi håper å slå en liten kile inn i leskedrikkmarkedet ved å popularisere melk».
• Norske Meierier kjørte friskt videre med merkevaren «Milkers» seinere på 1980-tallet. De fikk nok en gang Språkrådet på nakken, og svarte nå at «det er ikke ualminnelig å gi de type produkter litt fancypregede betegnelser».
• Challenge-kampanjen til NTNU i fjor fikk Åse Wetås til å reagere sterkt. – Språklig sett dypt problematisk, sa hun til Universitetsavisa.no.
• «Get kickstarted with us», oppfordret Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus. – Ei gåte at SiO vel å kommunisera på engelsk, sa Wetås til Uniforum.no
• En barnehagekjede i Bergen hadde valgt navnet «Kidsa». – Hvorfor ikke heller småfolk, vekstringer eller framslenginger, spurte Språkrådets direktør i en artikkel på tv2.no.
• Engelske slagord som «Awesome Sogn og Fjordane» og «Don’t get trapped, #beasognandfjording» skulle lokke flere arbeidstakere til nynorskkommunen på Vestlandet. – Det å bruke nokre engelske taggar gjer ikkje inntrykk på ungdommen. Det er mangel på originalitet, sa Sylfest Lomheim, tidligere redaktør i Språkrådet til framtida.no.
• En kampanje som fikk andre enn Språkrådet til å reagere var 7-Elevens forsøk på å selge flere kondomer. Plakater med teksten «Welcome to the land of the midnight sun. And Chlamydia» skulle svi litt i den nasjonale selvfølelsen, ifølge reklamemakerne.