Spellemann-juryen overser de store artistene

– Sånne priser er ofte for debutanter og veteraner, sier frontfigur Jan Ove Ottesen i Kaizers Orchestra til NRK.

Selv om Kaizers er blant Norges mest populære artister, har bandet bare fått én Spellemannpris i kategorien rock, og bare to albumnominasjoner på 12 år.

Les også: - Flyttingen er bra både for Spellemannsprisen og det lokale musikkmiljøet

– Litt pussig når du ser det i bakspeilet

I Stavanger Konserthus øver nå Kaizers foran lørdagens Spellemann-show, der bandet skal kaste glans over TV-sendingen med sangen Begravelses-polka fra albumet som kom i fjor.

Dette albumet er ikke nominert til Spellemannpris-utdelingen. Der har Kaizers, til tross for sin popularitet, en dårlig statistikk. Etter prisen for debutalbumet Ompa til du dør i 2001, har Kaizers gitt ut ni album. Bare ett ble nominert til Spellemann, men vant ikke.

Les også: Det rigges til Spellemannprisen

Les også: Store planar for spellemannshowet

– Hvis man ser på hva slags funksjon Spellemann skal ha, så er det litt pussig når du ser det i bakspeilet. Man har andre lignende eksempler. Big Bang har aldri fått noen Spellemannspris. De er et av norges største rockeband og har vært det i mange år, sier musikksjef i P3, Mats Borch Bugge.

Musikkjournalist Robert Gjestad advarer mot denne trenden.

– Det er bra at Spellemann kikker nedover mot de unge, men vi må jo ikke lukke øynene for at det er en del gode etablerte artister i Norge som fortsatt lager strålende plater som de har fortjent å få en nominasjon og kanskje en pris for. I år er for eksempel ikke Vamp nominert i verken vise eller pop eller rockklasse, og det er jo merkelig, sier Gjestad.

– Mer åpenhet

Frontfigur Jan Ove Ottesen i Kaizers sier janteloven gjelder i Norge, men at Kaizers klarer seg fint uten priser.

– For eksempel i England, hvis du er årets band og har et knallalbum, da er du helt selvskrevent nominert, og sannsynligvis vinner du. I Norge, «not so much». Der synes jeg Norge er litt kjipe. Da minner det om jantelov, sier Ottesen.

I dag er avstemningen i Spellemann så hemmelig at fagjuryen på fem til sju personer ikke engang møtes eller vet om hverandre.

Robert Gjestad vil ha mer åpenhet for å sikre bredde.

– De som sitter i juryen bør faktisk diskutere seg fram til nominasjoner og til vinnere i stedet for at det skal være et hemmelig valg, sier Gjestad.