NRK Meny
Normal

Sosiale medier har gitt fosterhjem-økning

Profilering på sosiale medier har gitt en sterk økning av forespørsler fra folk som vil ta til seg fosterbarn.

Barn og foreldre

Ifølge Bufetat er det mange som har lyst, men som nøler med å ta det steget og bli fosterforeldre. Sosiale medier kan hjelpe dem med å gjøre nettopp det.

Foto: colourbox.com / colourbox.com

– Jeg og mannen min har tenkt på dette med å være fosterforeldre i lang tid, og da vi så kampanjer i avisene og på Facebook, tok vi kontakt, sier Anne Kristin Sæther.

Paret fra Rennesøy har gjort det Bufetat hevder stadig flere gjør – de har valgt å bli fosterforeldre etter å ha fått informasjon på sosiale medier. Nå har familien nettopp fullført forberedelseskurs, og venter sitt første fosterbarn til høsten.

– Det var veldig kjekt å endelig bare få gjort det, sier hun.

69 flere i Stavanger

Så langt i år har 170 potensielle fosterforeldre meldt seg hos Bufetat i Stavanger. I hele fjor var tallet 101. I Haugesund har 25 flere meldt seg hittil i år, sammenlignet med hele fjoråret (se fakta).

– Facebook er et redskap til å nå ut til folk som vi nå ser store resultater av, sier Bente Jonas, kommunikasjonsrådgiver i Bufetat og redaktør for Facebook-siden Fosterhjem region vest.

– Og ennå er vi bare i startgropa, sier hun.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Anne Kristin Sæther

Anne Kristin Sæther ble fostermor etter å ha fått informasjon via Facebook.

Foto: privat

Også fosterhjemskoordinator Hans Ole Solheim hos Bufetat Stavanger ser effekten av aktivitet på nettet.

– Mange er nysgjerrige og har tenkt på dette lenge. Gjennom Facebook får de innblikk i hva som skjer og hva vi driver med, sier han.

Langt ifra i mål

Men fosterhjemsøkningen til tross, Bufetat understreker at de langt ifra er i mål med å tetta gapet mellom behov og tilgang på godkjenne fosterhjem. Jonas ser likevel lyst på rekrutteringsarbeidet framover

– Nå satser vi enda mer på å treffe de rette folka, åpne opp og gjøre det lettere for folk å komme i kontakt med oss – gjøre barnevern mer ufarlig, sier hun.