Solen får skylden for sommerens styrtregn: – Potensielt ganske farlig

Mange ønsker seg sol og pent vær om sommeren. Den siste tiden har Meteorologisk institutt imidlertid sendt ut farevarsel om styrtregn, både i sør og i nord. I alt er 13 farevarsler sendt ut siden 20. mai.

I tillegg til at solen glimrer med sitt fravær, må den også ta mye av skylden for at regnet melder sin ankomst. Det forteller vakthavende meteorolog ved Meteorologisk institutt, Eldbjørg Moxnes.

– Det er det i mange tilfeller. Det kan også være fronter med byger i, som kan være kraftige og kan gi det som kalles styrtregn. Det kan oppstå på flere måter, men solen er en faktor som kan trigge det i mange situasjoner, sier Moxnes til NRK.

Når solen varmer opp bakken, vil den varme luften stige opp fra bakken og til slutt avkjøles i kald luft, og det skapes kondens. Slik blir de voldsomme bygene.

– Ved kondensasjon vil det skapes dråper. Etter hvert fortsetter prosessen, og skaper kraftige byger, sier Moxnes.

– Potensielt ganske farlig

I Norge er solen kraftigere om sommeren enn om vinteren. Det er mye av grunnen til at styrtregnet ofte kommer på denne årstiden her til lands.

Den store nedbørsmengden kan få større konsekvenser enn å forsure nordmenns humør i ferien, forteller meteorolog Moxnes.

– Det er potensielt ganske farlig, og det skaper ofte problemer når det kommer såpass mye på kort tid. Forskjellige ting kan skje, spesielt i tettbebyggede strøk, sier Moxnes.

Og fortsetter:

– Mange steder har det vist seg at man ikke har kapasitet til å ta unna så mye vann på kort tid, og kjellere er blitt oversvømt.

Samtidig er det ikke alltid enkelt for meteorologene å forutse nøyaktig hvor regnet vil falle.

– Nedbøren er i utgangspunktet veldig lokal, og konsekvensene er ulike etter hvor det havner hen. Da vil man oppleve bomvarsler, sier meteorologen.

– Får det oftere og kraftigere enn før

Borgar Aamaas er seniorforsker ved Senter for klimaforskning CICERO.

Han mener styrtregnet er den tydeligste klimaeffekten vi opplever her til lands.

– Vi får det oftere og kraftigere enn før. Det henger sammen med at det blir varmere og at det blir plass til mer fuktighet i luften. Det gjør at potensialet for kraftige regnbyger blir større, sier han til NRK.

Aamaas påpeker at klimaet både blir våtere og tørrere på samme tid. Svingningene og de skiftende forholdene kan gjøre livet utfordrende for det som lever i naturen.

– Plutselig er det veldig lite vann, og så er det plutselig veldig mye vann. Det gjør det vanskelig for livet som er der å henge med.

På spørsmål om hva som kan gjøres for å få bukt med styrtregnet, svarer klimaforsker Aamaas:

– Det er et stort spørsmål. Grovt sett innes det to svar. Vi må tilpasse oss klimaendringene og styrtregnet. For det andre må vi kutte utslipp, slik at vi aldri får oppleve de verste klimaendringene.