Smittevern kan fjerne meddommere fra norsk rett

– Forslaget fjerner helt grunnleggende prinsipper vi har hatt i over hundre år i strafferetten, nemlig vanlige folks medvirkning, sier Marius O. Dietrichson, leder av forsvarergruppen i Advokatforeningen.

Forslagene om å ta bort meddommere i tingretten kommer fram i et notat fra Domstoladministrasjonen som nå sendes ut på høring av Justis- og beredskapsdepartementet.

Dietrichson sier han er sjokkert og opprørt over høringsutkastet.

– Nå er det kun juseliten, fagdommeren, som skal bestemme alene. Sånn kan vi ikke ha det. Dette er et elitistisk forslag som bør bli lagt dødt først som sist, mener han.

– For små rettssaler

– Kravene til smittevern har gjort det vanskeligere å gjennomføre rettssaker fordi mange rettssaler er så små. Derfor har styret vårt vedtatt et forslag som i en periode reduser antall personer ved dommerbordet, sier kommunikasjonssjef Yngve Brox i Domstoladministrasjonen.

I norsk rett står prinsippet om lekmannsdeltakelse veldig sterkt, man skal bli dømt av representanter fra folket.

Hvert år avsies det dom i nær 10.000 meddomsrettssaker i norske tingretter. Her har den juridiske dommeren med seg to lekfolk til å dømme.

Brox skjønner at forslaget om å ta bort lekdommerne vil bli sett på som kontroversielt av mange.

– Men dette vil bare gjelde dersom begge partene samtykker, og det er en midlertidig ordning som vil falle bort når smittetiltakene i samfunnet lempes, sier Brox.

Frykter langvarig endring

– Det er ikke noe som heter midlertidig lov i Norge. Her er det tale om en varig og permanent lovendring. Denne loven vil som alle andre normale lover, bli stående inntil den endres av Stortinget. Og det kan bli lenge til, frykter Marius Dietrichson

– Hva da med kravet om at partene må samtykke for å kunne ta bort meddommere?

– I Norge har vi ingen tradisjon for at man kan samtykke seg vekk fra helt grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper, sier han.

Halvparten avlyses

I Oslo tingrett har kravet om to meters avstand mellom aktørene redusert kapasiteten til å behandle straffesaker med 40-60 prosent, går det fram av notatet.

Dette til tross for at mange rettssaker har vært avviklet som fjernmøter med videolink:

«Varer dette et halvt år, betyr dette over 500 saker som ikke kan behandles. Oslo tingrett har gitt uttrykk for at det vil ta flere år før de igjen vil være à jour og overholde Stortingets målsetting for saksbehandlingstid på 90 dager», heter det.

– Selv om rammene endres kan det være en stor fordel for aktørene å få avviklet saken i stedet for å utsette den. For eksempel er det slik at verdien av et vitnemål svekkes dramatisk over tid, sier Yngve Brox.

Også endringer i lagmannsretten

Domstoladministrasjonen foreslår også å senke terskelen for bruk av tilståelsessaker siden færre aktører er til stede i retten i slike saker.

Man ønsker også å kunne benytte dette i saker med en øvre strafferamme på mer enn 10 års fengsel.

Dette kan for eksempel gjelde grove narkotikaovertredelser hvor strafferammen er 21 år.

Det foreslås også å redusere antall meddommere i lagmannsretten fra fem til tre.

I ankesaker over straffeutmålingen foreslås det å sette lagmannsretten utelukkende med tre fagdommere dersom partene er enige.

Etter gjeldende rett kreves det i lagmannsretten fem stemmer for å finne en tiltalt skyldig. Minst en av stemmene må komme fra en av de to fagdommerne.

Når antall lekdommere skal reduseres fra fem til tre, foreslår regjeringen å innføre et strengere skyldkrav ved at det minst fire dommere nå må stemme for domfellelse.

Ønsker rask prosess

Høringsfristen er satt til 30. april og departementet ønsker at endringene skal kunne skje så raskt som mulig.

I høringsbrevet går det fram at departementet foreløpig ikke har konkludert:

«Det understrekes at departementet ikke har tatt stilling til Domstoladministrasjonens forslag om å redusere bruken av meddommere i en begrenset periode».

I neste uke kommer det en nasjonal veileder for gjennomføring av fysiske rettsmøter.