Små valg i hverdagen gjør at Kim og Miriam bruker mindre penger

Prisgalopp. Priskarusell. Utgiftssjokk.

Forskerne kaller det «dyrtid», et begrep fra mellomkrigstiden for en periode med sterkt økende priser.

Andelen som sees på som «økonomisk trygge husholdninger» har falt til nivåer som forskerne på SIFO ikke har sett siden de begynte å måle økonomisk trygghet.

Summen av store enkeltkostnader gjør at nesten alle nordmenn må tilpasse seg.

Det gjelder også familien Dubland Vikman på Ålgård, som tjener en gjennomsnittlig inntekt og nedbetaler et gjennomsnittlig boliglån.

– Vi blir jo helt klart påvirket av historier vi ser på TV og leser om i avisene. Vi føler med dem som sliter med å få ting til å gå rundt, sier Kim Kristoffer Vikman (37).

LES OGSÅ: – Alt jeg ønsker meg til jul er et julekort og et viskelær

Tar grep for å få ned strømregningen

Ifølge SIFO-forsker Christian Poppe er strømprisen den enkeltposten som har størst innvirkning på økonomien til folk.

To av tre husholdninger har strammet inn for å ha råd til strømregningen, ifølge Poppe.

Det vanligste er å redusere strømforbruket og å bruke strøm på strategiske tidspunkt i løpet av døgnet. Slik er det også hos familien Dubland Vikman.

– Temperaturen på varmepumpen er justert ned til 18 grader. Enkelte rom er definert som kalde rom. Vi har også en strømstyringsapp og vi forsøker å sette på tørketrommelen når strømprisen er lavest, sier familiefaren Vikman.

Ifølge rapporten Dyrtid under oppseiling, har fire av ti husholdninger gjort innstramminger i matinnkjøpene. De vanligste strategiene er å redusere utgiftene ved å kjøpe billigere varer og handle der prisene er lave.

I huset på Ålgård har familien begynt med middag fra matkasser levert på døren.

– Da slipper vi å gå på butikken så mye, og vi unngår unødvendige småkjøp og matsvinn. I tillegg liker ungene fiskemiddagene i matkassen bedre enn de vi vanligvis lager, sier Vikman.

LES OGSÅ: Folk hamstrer utgåtte varer: – Det har vært bånn gass her

Kutter ut «kjekt å ha»-abonnementer

En annen mestringsstrategi som noen – 14 prosent – tar i bruk i trange tider, er å kutte ut kostnader knyttet til TV og mobil.

NRK spurte Sparebank 1 om dyrtiden ga utslag i antallet avbrutte avtaler, og fikk til svar:

Antallet kansellerte abonnementer gjennom nettbanken økte med 27 prosent fra september til oktober på landsbasis – til 6142 avbrutte avtaler.

– Økte strømutgifter, økte matvarepriser og økte renter som nå slår ut for fullt, gjør at dette er en naturlig konsekvens av tiden vi er inne i, sier regiondirektør Ole Gilje i Sparebank 1 SR Bank.

Abonnementene som flest bankkunder avsluttet, var TV 2 Play, Viaplay, VG+ og Spotify.

Rentene har steget fra 0,5 prosent i februar til 2,5 prosent nå. Det er den bratteste rentekurven vi har sett i moderne tid. Det gjør at flere av bankkundene nå får problemer.

– Vi ser at enkelte kunder som fikk innvilget finansieringsbevis i sommer nå sliter med kravene som stilles i utlånsforskriften om å tåle en renteøkning på fem prosent, sier Gilje.

Det betyr at flere av bankkundene nå ikke får fornyet sine finansieringsbevis til å kjøpe bolig.