Når du står i bilkø leser hun bok

Buss nummer X74 fra Hundvåg til Forus krysser bybrua klokken 07.13. I løpet av turen over Storhaug fylles den opp med folk som skal på jobb.

Tre unge menn sitter og slumrer, en av dem med et par støydempende hodetelefoner på ørene. Det er flere som hører på musikk, og andre som sitter og trykker på smarttelefonen. Gjennomsnittsalderen til passasjerene ligger på rundt 30 år, og 80 prosent av dem er menn.

En kvinne i slutten av tjueårene sitter ved vinduet i den åpne setegruppen med fire seter lengst frem i bussen. I den ene hånden holder hun en termokopp med cappuccino, og i den andre et Kindle lesebrett.

For Ann Katrin Rege tar det like lang tid å kjøre til jobb som å ta bussen. Da sitter hun mye heller og slapper av med boken om den australske fangen som rømmer til India, enn å sitte bak rattet i bilkø.

– Hadde det vært kollektivfelt helt til Forus, hadde ingen kjørt bil, mener Rege.

Buss eller bil?

Biltrafikken inn til Forus er formidabel om morgenen. Flere og flere store bedrifter flytter kontorene sine til næringsparken hvor det arbeider 40.000 mennesker. Rundt jul toppet køen seg – klageropene likeså.

Hver dag går et tjuetall ruter innom Forus i rushtiden, enkelte av dem opptil flere ganger. Kolumbus har i tillegg satt opp seks direkteruter som ene og alene har som formål å bringe folk til og fra jobb på Forus. Disse bussene frakter i gjennomsnitt 673,5 personer til Forus om dagen. Det utgjør 1,68 prosent av folk som har sitt daglige virke i området.

• LES MER: – Det blir rushtrafikk hele dagen
• LES OGSÅ: Kollektivandelen er lavere enn for syv år siden

Hvorfor er ikke alle bussene fulle? Hva er det som gjør at noen velger bilen uansett hva? Og hvem er det egentlig som tar bussen? Jeg ville finne ut av det.

I to uker fulgte jeg personer på vei til jobb på Forus med arbeidstid fra klokken 08.00. Den første uken tok jeg buss til jobb fra tre ulike bydeler. Den andre uken satt jeg på personer som kjørte bil fra de samme bydelene, på de samme dagene.

Bil fra Hundvåg

Torje Mathiassen bor på Hundvåg, og jobber som mange andre hos Statoil på Forus. Familiebilen tømmes for barneseter for anledningen, og vi setter oss inn tirsdag morgen klokken 07.25, ti minutter etter skjema. Mathiassen ser det derimot ikke slik.

– Nå er vi virkelig i rute, utbryter han når han ser på klokka.

Han har nettopp sendt de to døtrene Stine (6) og Tiril (9) for å hente nabojenta før de skal gå til skolen. Det er ikke alltid det går så radig om morgenen.

Mathiassen har i likhet med Meland ikke sjekket bussruta, på tross av at han har bodd på Buøy i åtte år. Han ser en tanke brydd ut over å innrømme forseelsen, men henter seg raskt inn igjen.

– Jeg forsøker å sykle så ofte som mulig. Det er ganske deilig å suse forbi alle bilene som står i kø, sier Mathiassen og setter seg inn i bilen.

Se videoen om hvorfor han tar bil til jobb selv om bussen kjører samtidig:

For et par år siden begynte også kona å jobbe på Forus, og i starten tenkte de at de kunne kjøre sammen til og fra jobb. Da gikk minstejenta fremdeles i barnehagen.

– Det fungerte ikke i det hele tatt. Enkelte dager måtte vi få venner til å hente henne i barnehagen, fordi vi stod fast i kø, sier Mathiassen og rister på hodet.

Så nå har de en bil hver, og veksler på å ha morgenen med ungene.

Mathiassen har forsøkt diverse ruter til Forus, uten å klare å unnslippe køen. I dag kjører han inn til Stavanger sentrum. Allerede i tunnelen møter vi køen, som fortsetter hele veien ut.

– Kanskje det er på tide å begynne med kompiskjøring, sier han.

Etter en halv time og en drøy mil med kø senere, triller vi inn på parkeringsplassen utenfor Statoil-bygget like før 08.00.

• LES OGSÅ: Det blir ingen kompiskjøring her

Randaberg - Forus

Klokka er 07.15 når en Opel Vectra svinger til høyre ut på Goaveien i retning Kvernevik. Det er mandag morgen, og Lasse Meland skal på jobb hos Cegal på Koppholen som vanlig. Ruten hans er som følger: Randaberg–Kvernevik–Tananger–Sola–Forus.

– Jeg har sluttet å kjøre via Tjensvollkrysset. Der går det sakte, og ute på motorveien står det bom stille, sier Meland i det han kjører ut på Kvernevikveien.

Tiden er viktig. Bare noen minutters forskyving på starttidspunktet hjemmefra kan gjøre store utslag på tiden det tar å komme seg frem. Etter noen hundre meter møter vi bilkøen på tur mot brua over til Tananger, men det er ikke verre enn at det går i et jevnt sig.

– Jeg tror ikke det hadde fungert å ikke ha bil der jeg bor, sier han.

Lasse Meland kjører til jobb hver dag, og han tror bussen ikke er et alternativ.

– Jeg har ikke sjekket opp så mye med bussene, men jeg tror ikke de går så ofte, sier han.

• LES MER: Kun tre km kollektivfelt på ti år
• LES OGSÅ: Parkeringshindring er viktigast

Et kjapt søk på appen Kolumbus Reiseplanlegger avslører at en av direktebussene til Forus, X76, kjører forbi rett utenfor klokka 06.55 hver morgen, og er fremme i Koppholen 07.50.

Det er altså 20 minutter å spare på å velge bilen. Bussen tar turen om Madla og universitetet før den svinger inn på E39, og bruker dermed 55 minutter ut til Forus.

Buss fra Randaberg

Samme dag en uke tidligere sitter Jacob Hintz på buss nummer X76 fra Randaberg til Forus. Han har ikke kjøpt seg bil enda, og vil heller ikke ha en.

– Det gir meg dårlig livskvalitet å stå i kø. Da er det bedre å sette seg i en varm buss, sier Hintz.

Noen ganger sykler han også, det tar omtrent like lang tid som bussen, rundt 50 minutter. Meland synes imidlertid de 20 minuttene på morgenen er dyrebare, og det er ikke sjelden at de blir tilbrakt på hodeputa.

– Det er noe med friheten til å kunne kjøre når du vil. Det er sjelden jeg slutter på jobb klokken fire, og etter noen timer overtid er det ikke like enkelt å finne en passende bussrute hjem, sier Meland.

Klokken er 07.43 når Meland parkerer bilen og starter arbeidsdagen.

Hommersåk–barnehagen–Forus

– Skal du si hei til damen?

Sven Magne Bakka ser ned på sin 18 måneder gamle datter som sitter og stirrer ufravendt på meg.

– Hun er nok litt skeptisk, sier Bakka.

Oppmerksomheten skifter etter en stund fra det fremmede ansiktet og ned på skoen som er i ferd med å krype av den lille barnefoten. Det er torsdag morgen klokken 06.45, og Sven Magne og den røde kassebilen hans er på tur fra Bersagel til Hana for å levere lille Elise i barnehagen, før turen går videre til Forus.

Etter et kvarters tid i barnehagen med en svipptur ut i bilen for å hente dokka, er vi klar til å fortsette kjøreturen klokka 07.10.

– Jeg må beregne litt ekstra tid på grunn av barnehagen. Hun kan jo ha dårlige dager hun som alle andre, og det er ikke hver gang det er like populært når jeg drar. Derfor må jeg ha litt slingringsmonn, sier Bakka.

Slingringsmonn blir det nok av. Sven Magne Bakka kjører gjennom Sandnes og langs Gandsfjorden før han svinger inn på E39 ved IKEA. Klokken 07.30 er vi fremme ved Cegal.

– Jeg liker å være litt tidlig ute, sier Bakka.

Det er ikke bare fordi det er kjekt å komme en halvtime tidligere på jobb at han starter så tidlig. Hvis han hadde startet 07.10, skulle han klart å være fremme til 07.55 ifølge kjøretiden denne dagen, men på den tiden har køen økt så drastisk at det tar langt mer enn tre kvarter (inkludert barnehage) å komme seg på jobb. Da er det best å kjøre tidlig og slippe kø.

– Hvis jeg ikke skulle innom barnehagen ville jeg kjørt E39 hele veien, og jeg måtte ha startet senest 07.10 for å rekke jobben klokken 08.00, sier Bakka.

Fra Hommersåk med båt og buss

Ikke alle som bor på Hommersåk må innom barnehagen på tur til jobb. Da er det et flott alternativ å ta hurtigbåten til Stavanger som går klokken 07.00. Folk i alle aldere renner inn i båten når den legger til kai. Etter noen minutter går landgangen opp, og 58 personer fyller seteradene på tur til sitt daglige virke. En del av dem har refleksvest og sykkelhjelm på hodet.

Båten legger til kai ved Bakerbrygga etter et kvarter, og jeg rekker X30-bussen ti minutter tidligere en beregnet. Klokka 07.20 er jeg på tur mot Forus. Men på de hundre meterne med vei fra båten til bussen har jeg mistet alle medpassasjerene mine.

Inne på bussen møter jeg Torhild Vatland, som er én av elleve passasjerer på bussen denne torsdagen. Hun har også kommet med båt, men fra Jørpeland. Hun er strålende fornøyd med hurtigbåten.

– Det er i Stavanger problemene melder seg, spesielt når jeg skal hjem. Køen ut fra Forus gjør at jeg noen ganger mister den siste hurtigbåten, sier hun med et sukk.

Da må hun ta båten om Tou, og en ekstra mil med buss. Det er en betydelig omvei. Hun skulle ønske én av de tre X30-bussene kunne svinge direkte ut på E39 i stedet for å ta melkeruta rundt på Forus for å plukke opp folk.

• LES MER: Ikkje plass på hurtigbåten
• LES OGSÅ: Bestiller plassbillett, møter ikke opp

– Når alle bedriftene som driver og bygger her flytter inn, så vet jeg ikke hvordan det skal gå. Jeg skjønner ikke hvorfor politikerne ikke lagde kollektivfelt i Solasplitten. Hva tenkte de på?

Bussen stopper utenfor Telenor der hun jobber klokken 07.45, etter en 25 minutters kjøretur fra byen. Men ifølge Vatland er det ikke hver dag det går såpass raskt.

– Må ha kontroll

Jobb på Forus, bopel på Hundvåg, Randaberg og Hommersåk. Buss eller bil til jobb? Eller kanskje båt? Svaret er ikke entydig, og det fins like mange forklaringer som det fins arbeidere på Forus.

Tilbake på buss X74 tar Anne Katrin Rege en slurk av kaffen i det en mann kommer inn på bussen og setter seg ved siden av henne. Etter en kort stund begynner han å fiske etter noe i innerlommen på jakken. Han drar frem en liten blokk og en blyant. Hånden beveger seg flyktig over papiret.

Pedro Andrade tegner sine medpassasjerer på bussen helt til han går av ved Statoil klokken 07.59. Han prøver å utvikle tegneferdighetene ved å tegne ansikter, og får klemt inn en halvtimes øving hver morgen.

– Jeg tror mange vil ta bilen for å føle at de har kontroll. Det føles ikke like trygt med bussen, sier Andrade.