Kafeen i Teaterhallen i Stavanger var gjort om til en eneste stor markedsplass før forestillingen «Mor: Eg konne vel tenkt meg å gå heile Den kinesiske mur» tirsdag denne uken.
Elleve butikker fra kjøpesenteret Magasin Blaa var invitert av Rogaland Teater, og kafeen sydet av damer som hadde betalt en femtilapp ekstra for et glass musserende vin, og en anledning til å kjøpe klær, smykker og sminke.
– Jeg synes det var kjempekoselig, sier Nina Sele.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Teatersjef Arne Nøst inviterte til feel-good-kvelden for å lokke kvinner til forestillingen.
– Vi gjør det for å ha det gøy med det kvinnelige publikumet vi vil nå ut til. Vi regner med de kommer når forestillingen heter «Mor», men ville ta det ytterligere ut, sier han.
– Formålet er en event for å karikere kvinnelig identitet, forteller han.
– Ser på teater som underholdning
Men eventen faller ikke i smak hos alle.
–Jeg synes det er svært uheldig, sier NRKs teateranmelder, Karen Frøsland Nystøyl.
Teaterstykket damene fikk se etter shoppingen handler om det vonde og vakre forholdet mellom mor og datter, spilt av Sally Nilsson og Randi Tytingvåg.
Nystøyl forstår ikke tanken bak shopping-eventen i forkant.
– Dette hadde aldri skjedd i forkant av en kunstutstilling, med mindre det var en del av utstillingen. Teater er kunst, og det å oppleve forestillingen bør være god nok grunn til å komme. Rogaland Teater sier her at de ser på forestillingen som underholdning, mener hun.
Til tross for at butikkene og forestillingen var adskilt, mener Nystøyl at det likevel påvirker teateropplevelsen.
– Det vitner om noe substansløst og overfladisk. Dette kan ikke ledelsen ha tenkt godt nok gjennom på forhånd. Det er kjøpepress pakket inn i teater-papir, mener Nystøyl.
Humoristisk ment
– Jeg skjønner hennes logikk, men dette er ikke teater. Det er en kontrast til teateropplevelsen de får etterpå, mener Arne Nøst.
– Er ikke teater nok?
– Teater er nok, men dette er en aperitiff rundt måltidet, som finner sted én gang i året, sier han.
Nøst innrømmer at han ville følt seg stigmatisert om han kun ble invitert som mann på teater, men mener opplegget må ses på med humor.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Humoristisk sans hadde de to shoppingglade teatervenninnene Unn Fossdal og Kjersti Schibevaag.
– Det er å plassere kvinner i en spesiell bås, men jeg tenker at vi kan være damer og fråtse litt i jenterollen, sier Fossdal.
– Klarer dere å ta inn over dere alvoret i forestillingen etterpå?
– Ja, vi trenger nok motsatsen, og tenker «takk og pris» når teateret begynner, sier Schibevaag.