Skrekkeksemplene som gjør at Frp ønsker landsdekkende dyrepoliti

120 dagers fengsel og forbud mot å eie hund, katt eller annet husdyr i en periode på fem år, var straffen mannen fra Klepp kommune ble dømt til.

– Det er alvorlige saker vi har avdekket, forteller Åslaug Høgemark, seksjonsleder i Nordsjø- og miljøseksjonen i Sør-Vest politidistrikt.

I oktober 2016 markerte landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) startskuddet for dyrekrimprosjektet i Rogaland. Politiet og Mattilsynet mener tettere samarbeid i kampen mot dyrekriminalitet har båret frukter.

– Vi etterforsker alle saker som Mattilsynet anmelder. Det gir resultater, sier Høgemark.

– Samarbeidet har ført til domfellelse i flere saker. Vi opplever tettere oppfølging fra politiet av sakene vi anmelder, men det er viktig å påpeke at vi har hatt et godt samarbeid over flere år, utdyper avdelingssjef Odd Ivar Berget i Mattilsynet.

Ønsker nasjonalt dyrepoliti

Prøveordningen med Norges første dyrepoliti ble etablert i Sør-Trøndelag i 2015, året etter kom ordningen til Rogaland og nå i Østfold.

Frp-politiker og tidligere statssekretær i Landbruks- og matdepartementet, Terje Halleland mener tilbakemeldingene, domfellelsene og den økende mengden bekymringsmeldinger til Mattilsynet viser at dyrepolitiet er kommet for å bli.

– Vi ønsker et landsdekkende dyrepoliti. Da prøveprosjektene startet opp mente vi det var et behov for dyrepoliti, og nå viser de foreløpige resultatene at våre antakelser bekreftes. En større prioritering av dyrepoliti i Norge vil avdekke mørketallene innen dyrekriminalitet, uttaler Halleland.

I dag er det ingen av partiene på Stortinget som er imot å etablere dyrepoliti, men i tillegg til Fremskrittspartiet er det bare MDG og Venstre som har programfestet at de vil ha landsdekkende dyrepoliti. Høyre sier de ønsker å utvide prøveprosjektet. Mens Arbeiderpartiet sier de i stedet vil styrke Mattilsynet for å prioritere dyrevelferd.

Økende antall bekymringsmeldinger

I 2016 mottok Mattilsynet 9381 bekymringsmeldinger på landbasis. Det er en økning på ti prosent fra 2015. På Sør- og Vestlandet har antallet bekymringsmeldinger nærmest doblet de siste årene.

– Det skyldes i hovedsak større oppmerksomhet i samfunnet om dyr og dyrevelferd, og bekrefter behovet for et godt samarbeid mellom politiet og Mattilsynet, sier Berget i Mattilsynet.

Målet med opprettelsen av dyrekrimprosjektet var å få større bevissthet på hvordan dyr skal behandles, avdekke kriminalitet mot dyr så tidlig at det ikke utvikler seg til andre lovbrudd og skape et tettere samarbeid mellom politiet og Mattilsynet slik at flere saker fører til påtale.

– Allerede nå ser vi at det kommer en god del domfellelser. Vi har et ønske om å ta de kriminelle, uavhengig om lovbruddet skjer mot mennesker eller dyr, sier Halleland i Frp.

– Forebyggende effekt

I Sør-Trøndelag merket de en økning av dyrerelaterte saker etter at søkelyset på dyrevelferd ble forsterket.

– Fra 2014 til 2015 var det en økning av saker. Tidligere ble slike saker ofte loggført, men nå ser vi at sakene også blir anmeldt, forteller prosjektleder i dyrekrimgruppa ved Sentrum politistasjon i Trondheim, Grethe Fossum.

– Før var det ikke like mye fokus på dette området, men det er økende både fra politiets og publikums side. Vi får masse tips og forespørsler fra publikum, legger hun til.