Vi har fått fem personer til å reflektere over sin egen ungdomsskoletid. De kåserer over tidstypiske og miljømessige ting som preget skolen og tar for seg hver sitt tiår. Vi starter med en 20-åring og avslutter med en 60-åring.
En hard tid
Friminuttene på ungdomskolen var som en afrikansk savanne i miniatyr. Darwins begrep "Survival of the fitest" gjaldt i aller høyeste grad. Det gjaldt å kjenne sin plass og ikke prøve å være annerledes. Ungdomskolen i begynnelsen av dette århundre var begynnelsen på livets skole for Ragnhild Erevik Lea(20). Hør hele kåseriet hennes her:
Hockeysveis
Proposjonale størrelser i matematikken var et mareritt for Per Øystein Kvindesland(36). Selv ikke med en liter cola, chips og walkman klarte han å løse den matematiske gåten på heldagsprøven. Men hockeysveisen var på plass med hjelp av hårgelen. Likeså de pastellfargete Millet-jakkene som var så viktige på 80-tallet. Hør hele kåseriet til Per Øystein her:
Juleball
Jentene gikk på do fem og fem i slengen på juleballet. De danset synkront etter discomusikk, mens de fleste guttene satt langs veggen. Bare noen få modige i 9-klasse våget seg ut på dansegulvet.
Langhårete lærere med barberblad på det hårete brystet som skulle snakke ungdommens eget språk. Ungdomskoletiden på 70-tallet har satt sine spor hos Øystein Ellingsen(41). Hør kåseriet hans her:
En gul drøm
Å bli sett på skolen i en olivengrønn regnfrakk med sydvest var noe av det verste som kunne skje for Bjørn Grimen(53) da han gikk på realskolen i Bergen. Drømmen var en gul lekker Kelly Coat. I kåseriet hans får du høre om drømmen gikk i oppfyllelse:
Underlige skruer
På 50-tallet fantes ikke ungdomskolen. Da het det realskole eller middelskole. Lærerne gikk med dress og slips og var uten fornavn. For bygutten Engwall Pahr-Iversen(62) fra Hillevåg var det et sjokk å begynne på realskolen. Ikke på grunn av lærerne, men på grunn av møtet med noen underlige skruer fra Tasta og Tjensvoll. Hør kåseriet hans her:
