Sosiallærer: – Vent med skilsmissen

50 av 100 spurte unge i Rogaland oppgir at skilsmisser og nye parforhold i familien er en av grunnene til at de har droppa ut av videregående skole. – Vent med skilsmissen til 13-16-års alderen er over, råder sosiallærer Terje Tveit.

Halvtomt klasserom

For mange skolepulter blir stående tomme fordi ungdommer dropper ut av videregående skole. Foreldrenes samlivsforhold er en av årsakene, sier de unge selv.

Foto: NRK

– Hvis det går noenlunde greit hjemme uten store konflikter, så anbefaler jeg folk å vente til 13–16-års alderen er over. Jeg har et inntrykk av at de fleste 13-16-åringene er inne i tenåringsbobla si og ikke legger så veldig merke til om det er kjemperomantisk og behagelig for foreldrene, så lenge det er samarbeidsvilje og ro. Derfor er det bra hvis man kan vente, sier sosiallærer ved Håvåsen ungdomsskole i Haugesund, Terje Tveit.

Han er ikke overrasket over det Ny Giv i Rogaland har funnet ut. Ny Giv er et nasjonalt prosjekt som jobber for å hindre frafall i den videregående skolen.

Ny Giv har bedt 100 ungdommer fra hele fylket om å sette ord på hva som er årsaken til at de dropper ut av skolen. Ungdommene oppgir søvnproblemer, angst og depresjon som årsaker, men halvparten svarer også familieforhold som samlivsbrudd og nye partnerskap.

– Vanskelig å takle alene

Randi Thorsen Vatnamot

Randi Thorsen Vatnamot har spurt ungdommen om hvorfor de dropper ut av videregående skole.

Foto: Marianne Terjesen / NRK

– Livssituasjonen til ungdommene endrer seg i denne perioden. De skal løsrive seg fra hjemmet og fra venner. De skal inn i nye skoleforhold, og overgangen fra ungdomsskole til videregående kan være vanskelig. Når flere av disse faktorene topper seg, kan det bli for vanskelig for ungdommen å beherske dette helt alene, sier Randi Thorsen Vatnamot i Rogaland fylkeskommune, som er prosjektleder for Ny Giv i Rogaland.

Terje Tveit

Terje Tveit er sosiallærer på Håvåsen ungdomsskole i Haugesund.

Foto: Arne Gunnar Olsen / NRK

Også sosiallærer Terje Tveit ser at vansker knytta til endringer i foreldrenes samlivsformer kan slå ut i for eksempel økt fravær.

– Heldigvis går det bra med et klart flertall, men der foreldre har krangla og vært uenige over tid, og ungdommene er begynt å bli følelsesmessig berørt på en måte som gjør at de ikke helt fikser hverdagen sin, så er det ganske tøft å komme inn som stemor eller stefar. Da merker vi at det blir trøblete en god del ganger, sier han.

Ingen dører å slamre med

Og det behøver ikke alltid være nye endringer i familien som skaper problemene. Også forhold det gikk greit å takle som barn, kan bli vanskelige når de blir eldre og skal finne sin sjølstendige plass uavhengig av familien, sier Randi Thorsen Vatnamot.

– Noe av det ungdommene selv sier, er at det er ikke rom for at de kan slamre med dørene, for familien har på en måte oppløst seg selv før ungdommene skal løsrive seg fra hjemmet. Dermed kan ungdommene bli stående som relasjonsbyggere i stedet for å få lov til å være den som spenner ifra, sier hun.

Vanskelig å snakke om

I Ny Giv er de opptatt av å gripe fatt i problemene tidlig for å sikre at ungdommene greier å gjennomføre den videregående opplæringa. Men tema som samlivsbrudd kan være vanskelig å snakke om

– Det er et ømtålig tema fordi det etter hvert gjelder så mange av oss. Alle foreldre vil det aller, aller beste for sine barn, og her kommer vi fort inn på det private, og det kan oppleves vanskelig, sier Vatnamot.

Det gjelder også de unge sjøl, sier Terje Tveit ved Håvåsen ungdomsskole.

– Ofte sitter det jo ganske langt inne hos ungdommen å si at det er på grunn av at mamma og pappa har skilt seg, og det er kommet et nytt menneske i huset som jeg ikke takler, sier han.

Samtale

At skilsmisse og nye parforhold i familien kan være en årsak til tenåringenes problemer med å takle skolen, er et ømtålig tema.

Foto: ScanStockPhoto

Tveit opplever at en del unge snakker helt greit om slike tema, men også at de unge ofte ikke er helt bevisste på hvorfor de ikke trives eller hvorfor ting ikke er slik de burde.

– Det kan føre til at ungdommen går rundt og oppfører seg på en negativ måte, noe som kan føre til at de får kjeft hjemme, og det blir mye klaging, og så kommer de inn i en negativ spiral.

20 prosent sliter psykisk

Helsedirektoratet anslår at mellom 15 og 20 prosent av barn og unge i Norge har psykiske vansker.

Langt fra alle disse utvikler alvorlige problemer eller sykdom, men både Tveit og Vatnamot oppfordrer foreldre til å ha et ekstra øye på ungdommens situasjon – også ved endringer i familien:

– Når en familie oppløses så får alle i familien en utfordring. Dette går som regel veldig greit, men man må være klar over at akkurat i disse ungdomsårene er det mye hormoner og andre ting som spiller inn, så en bør være obs og ha ungdommens perspektiv i disse årene.