er ikke alene om å ha kostet både penger og hodebry. De siste årene har også Skarvutbyggingen i Norskehavet og Goliat i Barentshavet, fått budsjettene til å sprekke og ekstraarbeidet til å øke.
I alle disse prosjektene, og alle andre oljeutbygginger på norsk sokkel har Petroleumstilsynet (Ptil) vært til stedet underveis med tilsyn, men det har ikke vært nok.
– Bestemmelsen gir oss mulighet til å følge opp styring og valg av løsninger på et tidlig tidspunkt for å bidra til at aktørene best mulig ivaretar kravene i regelverket, sier leder for fagområdet Konstruksjonssikkerhet i Ptil, Bjørn Thomas Bache.
- Les også:
- Les også:
Kommer ikke inn i bildet før planer er godkjent
I dag kommer ikke tilsynet inn før selskapet bak utbyggingen har sendt inn sin plan for utbygging og drift (PUD). Men på det tidspunktet kan det være for sent har flere eksempler vist.
– For næringen ligger gevinsten i at selskapene kan ta de rette valgene tidlig, og dermed unngår krevende og kostbare endringer senere. For Ptil betyr det mer effektiv bruk av våre ressurser, sier Bache.
Skrekkeksempelet på at mye ekstraarbeid gjensto da plattformen skulle ha vært ferdig er Yme. Prosjektet skulle være eksempelet på at man kan gjenåpne oljefelt, men som endte opp med en ubrukelig, tom spøkelsesplattform i Nordsjøen.
Fremdeles står plattformen ubrukt, og prislappen er over dobbelt så høy som anslått.
- Les også:
- Les også:
Nesten 50 milliarder mer enn planlagt
I fjor høst kom Oljedirektoratet med en oversikt som viser at norske utbygginger som har blitt godkjent mellom 2007 og 2012, har endt opp med å koste over 49 milliarder kroner mer enn planlagt.
- Les også:
Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet har derfor gått tidlig inn i Statoils Johan Castberg-utbygging allerede nå.
– Vi har sett at det er viktig med et overordnet blikk på prosessen, og å være bevisste på milepælene i forprosjektet og ved konseptvalget for utbyggingen, sier Bache.