– Hvis du utnytter fôret optimalt, så har du også en mye mer klimavennlig ku. Da bruker du ikke mer energi enn det du trenger, sier Jan Maldal, markedssjef, Felleskjøpet Rogaland og Agder.
Et fjøs hvor det aldri har vært kyr ser nesten ikke ut som noe fjøs. Stengslene er skinnene blanke og gulvet har ingen spor etter liv eller møkk.
Men snart flytter dyra inn. Det nye forskningsfjøset på Klepp skal bli Europas mest moderne. Her skal Felleskjøpet filme, måle og forske på kyr.
Målet er å gjøre kua mer lønnsom og klimavennlig.
– Vi skal utnytte norske råvarer på en mest mulig optimal måte, sånn at dyrene utnytter fôret og vi får mest mulig igjen. Vi skal også se på hvordan vi får ned metanutslippene, sier Maldal.
Når kyr raper og promper slippes det nemlig ut betydelige mengder av klimagassen metan. Rundt fire prosent av klimagassutslippene i Norge kommer fra utslipp av metangass fra landbruket.
– Blir mer PC-arbeid
Det er fjøsmester Kathrine Asheim som eier kyrne som skal flytte inn i det topp moderne fjøset. Det betyr en helt ny hverdag. I dag har nemlig Asheim dyrene i et helt vanlig fjøs på Jæren.
– Det er spennende, sier hun.
– Det blir nok litt mer PC-arbeid.
20 kameraer skal overvåke de 80 kyrne 24 timer i døgnet. Kameraene gjør at man kan sitte hvor som helst i verden og zoome inn på ett og ett dyr. Men foreløpig er det bare festet ett kamera i taket på Klepp.
Videre skal mange sensorer lagre data på både melkekø, ytelser og produksjon. Forskere skal studere måten dyrene oppfører seg på og hvordan de utnytter maten de får servert.
– Vi kan kjøre opp til fem forskjellige menyer som vi kan teste på dyra, sier Maldal.
De første forsøkene begynner til høsten.
Kua melkes når den vil
Fjøset har også en melkerobot.
– De melkes når de føler for det selv. Ikke når det passer bonden, sier han.
– Ender det opp med at bonden nærmest blir overflødig?
– Nei, det blir like mye jobb for bonden, på sett og vis. Det er bare det at han må følge med på en litt annen måte, sier Maldal.
Se TV-reportasjen her: