SARA skal hindre gjentagende vold i hjemmet

– Vi ser at dette er et økende problem, og at det er store mørketall. Det er viktig for oss å gjøre noe med det, sier Sissel Meling, SARA-koordinator og politioverbetjent i Rogaland politidistrikt.

Derfor startet prosjektet SARA (Spousal Assault Risk Assessment) den 1. oktober. Politiet følger opp de involverte i partnervoldssaker, etter at voldshendelsen er ferdig etterforsket.

– Mange blir utsatt for vold over tid, og forholdet utvikler seg i feil retning, sier hun.

• LES OGSÅ: SARA skal vise risiko for partnervold
• LES OGSÅ: Håper analyseverktøy kan forhindre drap begått av alvorlig psykisk syke

Ti samtaler etter voldsepisoder siden oktober

Prosjektet handler om å identifisere de voldssakene der det er størst sannsynlighet for at det vi skje ny vold.

– Det er høy gjentagelsesfare. Vi ser ofte at når vi har etterforsket ferdig en sak, går det litt tid og så ser vi dem tilbake igjen. Da er gjerne volden litt mer alvorlig enn sist, voldsmannen har kanskje gått over til å bruke et våpen og har trådd over en ny grense. Det er den voldsspiralen vi ønsker å bryte ved å sette inn disse tiltakene, sier Meling.

Siden prosjektstart har det blitt anmeldt 76 partnervoldssaker i Rogaland politidistrikt. I ti av dem har SARA-gruppen konkludert med at det er stor fare for gjentagelse, og gjennomført motivasjonssamtaler.

• LES OGSÅ: Kurses for å plukke ut konemordere

Motivasjonssamtale og hjemmebesøk

For å identifisere hvilke voldssaker der det er fare for gjentagelse bruker politiet nå en liste på femten punkter.

– Ti av punktene handler om risiko hos voldsmannen og fem handler om den som er utsatt for vold. Det er en støtte for oss til å kunne forebygge på rett måte.

Og deretter settes det inn tiltak.

– Da kaller vi inn partene til motivasjonssamtale hver for seg, og vurderer å følge dem opp med uanmeldt hjemmebesøk. Vi vil sørge for at partene blir oppmerksomme på situasjonen de lever i, at politiet mener at de er utsatte for at det vil skje ny vold. Det gjelder også voldsutøveren, som som regel ikke ønsker å være en voldsmann. Vår oppgave å motivere dem til en endring, slik at de kan søke hjelp, sier hun.