– Vi har lagt et løp for å bygge raskest mulig til Ryfylke. Veldig mye av Ryfast er bompenger- og lånefinansiert, og kortest mulig byggetid er finansielt viktig, sier prosjektleder for Ryfast, Gunnar Eiterjord.
900 tunnelarbeidere jobber nå rekordraskt i Ryfast-tunnelene. Beregnet gjennomslag i tunnelene er høsten 2017 og allerede et drøyt år etterpå vil tunnelene framstå som helt ferdige, men da er det satt av nærmere et år til testing og godkjenning før bilistene kan ta dem i bruk mot slutten av 2019.
– Alle som jobber med et prosjekt har jo som mål å bli ferdig. Da føles det litt som at de siste godkjenningsrutinene er omstendelige og krevende, men de er nødvendige og skal være der. Vi er alle best tjent med at det blir gjort på skikkelig vis, sier Eiterjord.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
– Jobber så raskt som mulig
Vegvesenet vil bruke bortimot ett år på testing og godkjennelser.
– Før vi er hundre prosent trygge og alt elektro- og trafikkstyringsutstyr er testet slik at vi er helt sikre på at det fungerer, så er ikke tunnelen ferdig. Dersom det hadde skjedd en brann, og vi ikke hadde hatt full kontroll på evakuerings- og slukkingsutstyret, vil det være en farlig situasjon, sier Eiterjord.
Før den tid jobber han, og de andre involverte i Ryfast-prosjektet, så fort de kan.
– Jeg påstår at vi bygger så raskt som det er mulig å bygge. I starten syntes entreprenørbransjen at fristene vi satte var litt i tøffeste laget, men de har stilt opp så langt, og vi bygger så fort som mulig for at trafikantene skal kunne ta veien i bruk så fort som mulig, sier han.
- LES OGSÅ:
I motsetning til i andre prosjekter der en sprenger og graver først, og bygger vei etterpå, blir dette gjort samtidig i Ryfast.
– Vi har parallellaktiviteter som ikke er vanlig i vanlig tunnelbygging. Vi begynner med utrustninga, som å bygge veier, vann og frost-siktring og elektroarbeid i tunnelene, før vi er ferdig med driving, sier Eiterjord.