NRK Meny
Normal

Ny EU-avtale kan hindre ribbemangel til jul

Mer import av juleribbe, slutt på «eksosskinke» og norsk proteinpulver til europeiske muskelbyggere. Dette betyr den nye handelsavtalen med EU.

Ribbe

I Norge har vi mer enn nok svinekjøtt, men på grunn av høyt forbruk blir det ofte tynt i ribbedisken i desember. Nå kan en ny avtale med EU skaffe oss det ekstra kjøttet.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

Hvis du trodde Norge var sjølforsynt med mat, må du tro om igjen. I norske butikkhyller er alt fra litt til mye av maten importert, blant annet fra EU-land. Men alt dette er det regler for. Og mange av reglene finner vi i EØS-avtalen.

Denne våren har Norge og EU gått gjennom vilkåra for handel med landbruksprodukter – altså stort sett mat – på nytt. Og dette er noen av endringene.

1. Framtidige ribbekriser kan være avblåst

Max tre ribber

I 2010 var ribba ekstra billig før jul. Vi kjøpte mer enn vanlig. Og så blei det tomt.

Foto: Henrik Sundgård / NRK

Sjøl om Norge per nå produserer mer svinekjøtt enn vi nordmenn spiser opp sjøl, har det flere ganger vært for lite ribbe i butikkene før jul, ifølge matbransjen. Spesielt fersk ribbe.

I den nye avtalen mellom Norge og EU åpnes ei ny importkvote for svinekjøtt på 300 tonn – kun i desember.

2. Vi kan importere mer storfekjøtt

Mens vi har for mye lam, har vi for lite storfekjøtt. I fjor spiste vi over 100.000 tonn storfekjøtt, men bare vel 80.000 tonn av det blei produsert i Norge. I dag kan Norge importere – tollfritt – 2500 tonn storfekjøtt som hele slakt. Med den nye avtalen kan vi importere 1600 tonn til – totalt 4100 tonn.

Nortura er skeptiske til økninga. På grunn av underskuddet er norske bønder i ferd med å øke produksjonen av storfekjøtt, og økt import betyr tapt markedspotensial, mener Nortura-direktør Jakob Simonhjell. Han frykter at mulige inntekter på 100 millioner kroner årlig forsvinner foran nesa på norske bønder.

3. Utvalget i ostedisken kan bli enda større

Parmesan

Favoritt for mange – parmesan.

Foto: Ole Andreas Bø / NRK

For noen år siden var det rabalder da den såkalte ostetollen gikk opp. Men noe import er tollfritt. I dag kan norske ostedisker fylles med 7200 tonn ost tollfritt fra EU hvert år. Denne kvoten økes til 8400 tonn. Med andre ord kan du kanskje finne enda flere spennende oster hvis avtalen trer i kraft.

For norske melkebønder er dette kanskje ikke like godt nytt. Ifølge Johnny Ødegård, direktør for rådgivning/medlem i Tine, betyr økninga betyr bortfall av inntektsmuligheter for norske melkebønder og meieriindustri, men det er vanskelig å anslå hvor mye.

4. Det kan bli mindre «eksosskinke»!

Husker du «eksosskinka»? For tre år siden avdekka NRK at regelverket for handel med mat gjorde det lønnsomt å importere hel skinke fra Spania, stemple den i Norge, sende den til Danmark for bearbeiding, skjæring og pakking og til slutt tilbake til Norge igjen.

I avtalen økes den tollfrie importen av ferdig skinke med 200 tonn, og blir totalt 800 tonn. «Direkte import av skåret skinke vil redusere transporten», skriver regjeringa i forslaget til Stortinget.

5. ... og mer norsk spekemat kan havne i utlandet

Mange mener at norsk spekemat ikke har så mye å stille opp med mot Parma- og Serranoskinke, men de siste åra er det blitt gjort flere framstøt for å eksportere norske produkter. En av produsentene som kan komme til å nye godt av en ny kvote på 300 tonn for såkalt «tilberedt eller konsertvert kjøtt», er Fatland.

Lager norsk serranoskinke

Slakte- og kjøttforedlingsbedriften Fatland produserer spekemat i Norge. Fatland vil snart sende spekeskinke med mindre salt ut i det norske markedet, og håper også å kunne eksportere noen av sine fenalår.

Foto: Anders Fehn / NRK

– Vi har levert fenalår til smakstesting til en ganske stor lammeimportør i Nord-Italia, og de synes kjøttet er så fint at de kaller det lammecarpaccio. Nå venter vi på nytt pakkeutstyr til spekematen vår, slik at vi kan prøve å kommersialisere produktet vårt, sier konsernsjef Terje Wester.

6. Europa kan bygge muskler på norsk melk

Muskler

Mange tyr til proteinpulver hvis målet med treninga er å bygge muskler. Pulveret kan lages av rester fra osteproduksjon.

Foto: Skovdal & Skovdal / Colourbox
Bestselgende proteinpulver

Tine eksporterer i dag 3000 tonn proteinpulver i året.

Foto: Kim Jansson / NRK

Med den nye avtalen kan Norge få kvoter inn til EU på 4400 tonn mysepulver og 500 tonn «høyproteinkonsentrat av myse». Gjesper du? Litt forenkla lages dette ved at væske som er igjen etter osteproduksjonen, tørkes.

Mysepulver brukes til en rekke produkter i matindustrien, mens høyproteinkonsentratet, som inneholder minst 80 prosent protein, ofte ender i sportsdrikker.

Tine produserer dette ved flere av sine anlegg i Norge, og proteinpulveret deres har fram til nå stort sett endt opp i USA – ikke EU. Nå åpner altså muligheten seg for å eksportere også til EU.

7. Norske gartnere kan få trøbbel

Margeritter, husfred og hortensia får mer konkurranse fra utlandet. Den nye avtalen om handel med landbruksvarer mellom EU og Norge vil fordoble importkvoten for blomstrende potteplanter fra 8 til 20 millioner kroner. Det betyr flere billigere potter i blomsterutsalgene, og dermed dårligere vilkår for de norske.

Enkelte norske gartnere sier dette betyr kroken på døra, mens andre må skru om produksjonen til andre vekster.

Margeritter, husfred og hortensia får nå mer konkurranse fra utlandet. Den nye avtalen om handel med landbruksvarer mellom EU og Norge vil fordoble importkvoten fra 8 til 20 millioner kroner. Det kan bety kroken på døra for noen av de norske gartnerne.

VIDEO: Se innslaget i Dagsrevyen 2. juni i år.

Den norske regjeringa og EU er allerede enige (ekstern lenke) om de nye punktene i avtalen, men Stortinget må gi sitt samtykke før den kan tre i kraft. Da næringskomiteen behandla avtalen, ga komiteen sin tilslutning.

Medlemmene fra Arbeiderpartiet, KrF, Senterpartiet, Venstre og SV ber regjeringa kompensere det norske produsenter kommer til å tape som følge av bortfall av markedsandeler. Saken skal behandles i Stortinget fredag 16. juni.