– Vi står midt oppi en energikrig og en klimakrise. Det er skremmende. Jeg er alltid optimist i bunn, men akkurat nå syns jeg at det er veldig krevende tider, sier hun.
Denne uken kom FNs klimarapport som slår fast at vi må handle dette tiåret.
Beskjeden i rapporten levnet ingen tvil: det haster. FNs generalsekretær António Guterres ber blant annet rike land om å fremskynde målet om nullutslipp mot 2040.
I over to tiår år har Kalvig kjempet for en grønnere verden. Og i likhet med Guterres er hun utålmodig og mener omstillingen går for sakte.
– Det enormt mye som skjer for å få ned klimagassutslippene, men det er jo også veldig mye kontroverser og mange konflikter nå. Vi må skynde oss enda mer.
Krever store endringer
Meteorologen fra Stavanger er kanskje mest kjent som værmelder på TV 2, på 90-tallet. I dag har 52-åringen doktorgrad i offshorevind-teknologi og forvalter flere milliarder statlige kroner som administrerende direktør i Nysnø Klimainvesteringer.
Selskapet eies av næring- og fiskeridepartementet, og Kalvigs jobb å gjøre lønnsomme investeringer i ny, klimavennlig teknologi.
– Det er et slags slektskap mellom kullgruvearbeidere i Longyearbyen og oljearbeidere i Stavanger. Det er masse kontroverser å ta tak i, sier Kalvig.
Foto: Marte Skodje / NRK– Det å prøve å få bukt med klimakrisen, det handler om de store tingene i livet egentlig. Vi må akseptere inngrep i naturen, hvis vi skal ha energi, sier hun.
Kalvig er i tillegg styremedlem ved Universitetssenteret på Svalbard (Unis) og har lenge vært involvert i energiomstillingen til Longyearbyen.
For kort tid siden var hun i byen og deltok i en workshop om kunnskapsutvikling og næringsomstilling knyttet til energiomstillingen.
Kalvigs ønsker å få ned CO2-utslippene og mener det er fullt mulig å forsyne Svalbard med ren energi.
– Det er ikke teknisk vanskelig å skaffe Longyearbyen nok fornybar energi ved å blant annet sette opp noen få vindmøller her. Og de hadde gitt fantastisk ren energi.
– Et ikon på hvor raskt klimaendringen skjer
De siste 30 årene har Kalvig vært veldig opptatt av nordområdene
Første gang hun var på Svalbard var i 1993. Hun skrev hovedfagsoppgaven sin her og gjorde vindmålinger på drivisen, nordøst for Svalbard.
– Etter den turen ble jeg litt forelsket i stedet og jeg har siden vært veldig opptatt av nordområdene. Samtidig har Svalbard blitt et ikon på hvor raskt klimaendringen skjer. Isen krymper, og vi må virkelig få til den energiomleggingen.
Kullkraftverket i Longyearbyen stenger allerede i løpet av høsten. Planen er noen år med dieselfyring, før energiforsyningen skal bli hel-fornybar.
Foto: Marte Skodje / NRKNylig var statsminister Jonas Gahr Støre på sitt aller første besøk på Svalbard. Også han tar til orde for vindmøller her oppe. På Svalbard kan vind bli aktuelt som erstatning for kullkraft.
Den siste kullgruven
Gruve 7 i Longyearbyen er Norges eneste aktive kullgruve. Krigen i Ukraina har ført til skyhøye priser på kull, og derfor har den planlagte stengingen av gruvedriften på Svalbard blitt utsatt med to år.
Nå er planen å stenge gruven i 2025.
Siri M. Kalvig besøkte Gruve 7 og møtte gruvearbeider Haakon Hauan Løvli som jobber for Store Norske Gruvedrift.
Foto: Marte Skodje / NRKRegjeringen har varslet at en ny Svalbardmelding kommer i 2024.
Utspillet til Kalvig om å sette opp vindmøller på Svalbard er kontroversielt.
– Jeg tror fortsatt energiomstillingen i Longyearbyen er et litt vanskelig tema. Det er det i Stavanger også. Men ikke like mye som før. Det går framover, men det går altfor sakte.
– Når folk sier at de ikke ønsker disse endringene, hva tenker du da?
– Det er enorme omstillinger samfunnet skal igjennom. Men vi bare må, svarer hun.
– Et sårbart naturmiljø
Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet, støtter planen om å avskaffe kullgruvedriften på Svalbard.
– Det er jo opplagt uaktuelt å fortsette å fyre Svalbard-samfunnet på kull, som man har gjort i over 100 år. Derfor er det viktig at kullkraftverket stenges og at Svalbard-samfunnet får ny og fornybar kraftforsyning, sier Gulowsen.
Naturvernforbundet avfeier ikke ideen om vindmøller, men påpeker at det som ellers i landet vil det være svært viktig at det gjøres gode konsekvensutredninger og tas hensyn til trekkfugl og andre naturverdier i prosessen.
Truls Gulowsen er leder i Naturvernforbundet.
Foto: Ingrid Lindgaard Stranden– Hastverk og forhåndskonklusjoner er dårlige verktøy i en slik prosess i et sårbart naturmiljø som allerede er så hardt rammet av klimaendringer som Svalbard-naturen, sier han og legger til:
– Vi har nok større tro på jordvarme enn på vindkraft der oppe, men kan ikke utelukke at det er mulig å finne steder for akseptabel vindkraft også på Svalbard.
