Hopp til innhold

Denne menigheten har syv kirker å velge mellom

ETNE KYRKJE: Gudstjenesten i Etne kommune samler i snitt 60 mennesker. Selv om gudstjenestebesøket i Norge stuper, så bygges det flere og flere nye kirker.

Til tross for tre barnedåper og årsmøte etter gudstjenesten, sto 200 av de 300 plassene i den nye kirken i Etne tom under gudstjenesten forrige søndag.

– Vanligvis er vi mellom 40 og 60 besøkende på gudstjenesten i kommunen, forteller kirkeverge Aud Jorunn Baustad.

I 2013 fikk de 4000 innbyggerne i kommunen sin syvende kirke. Etne er ikke alene. Siden krigen er det bygget 356 nye kirker i Norge.

Hans Arne Akerø

– Det er sterke følelser knyttet til å ta en kirke ut av drift i Norge, mener Hans Arne Akerø.

21 kirker er brent ned. Kun fem kirker er revet.

– Det er nok mange kirker i Norge som kan tas ut av drift. Samtidig er det behov for å bygge kirker i nye boområder, sier Kirkerådets seksjonssjef for gudstjenesteliv og kultur, Hans Arne Akerø.

Bygger 14 nye kirker

Det har vært uvanlig å ta kirker ut av drift i Norge.

– Jeg tror vår verdsetting av lokalsamfunnet har bidratt til at kirker har blitt vernet her i større grad enn andre steder. Mange kan finne det helt umulig å legge ned en kirke. Det er sterke følelser knyttet til dette.

Til tross for at det allerede er 1629 kirker tilknyttet Den norske kirke, er det planlagt å bygge ni nye kirker de neste tre årene. I tillegg er fem andre kirker under planlegging.

Etne Kyrkje

Se de syv kirkene i Etne.

Foto: Kees Fjellvang / NRK
I 2013 fikk Etne kommune sin syvende kirke. Kirken hadde en prislapp på 20 millioner kroner.

Samtidig har besøket under gudstjenester i norske kirker stupt. Fra syv millioner besøk i 2006 til under 5,7 millioner i 2016. I dag er kirken mer besøkt i ukedagene enn på søndager, til for eksempel korøving, ungdomsklubb og kafe.

– Kirkebruken har endret seg. Det er mer aktivitet i ukedagene. Noen har til og med flyttet gudstjenestene til andre dager enn søndager og helligdager, forteller Akerø.

Tomme kirker

Fagdirektør i KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, Oddbjørn Sørmoen, mener fallende gudstjenestebesøket ikke er særegent for Norge.

– Tendensen er lik over hele Europa. Det handler om sekulariseringen i samfunnet, endret livsstil og endret bruk av kirken, sier han.

Fire av kirkene i Etne ligger få kilometer unna hverandre:

Etne

– Trenger vi alle de 1629 kirkene i Norge?

– Vi kan kanskje ikke ta vare på alle kirkene i Norge. Noen står tomme, mens andre ligger på feil sted med tanke på hvor folk bor i dag, svarer Sørmoen.

– På Vestlandet ligger mange kirker ved sjøen og ikke ved hovedveien. Det handler om at folk tok sjøveien, da disse kirkene ble oppført. Det er nok en av årsakene til at det står mange tomme kirker der, legger Sørmoen til.

Vedlikeholdsregning i milliardklassen

Det totale vedlikeholdsetterslepet på norske kirker er beregnet til mellom ti og tolv milliarder kroner.

Oddbjørn Sørmoen

– Det er et økende behov for vedlikehold av norske kirker, forteller Oddbjørn Sørmoen.

Foto: NRK

– Det er et økende behov for vedlikehold av norske kirker.

– Burde flere kirker som er i dårlig stand rives?

– Fra et økonomisk synspunkt burde vi kanskje revet veldig mange forskjellige bygg, men et samfunn består ikke kun av økonomi. Det handler om å høre til et sted ... Det handler om historie og identitet, svarer han.

Driver brannslokking

I Etne ligger fire av kirkene med få kilometers avstand mellom dem.

– Det er veldig uvanlig med så mange kirker på et så lite sted, mener Sørmoen.

Likevel er det ikke snakk om å rive noen av dem. Flere av kirkene er fredet og har status som kulturminner.

Etne Kyrkje

Kirkevergen i Etne, Aud Jorunn Baustad, forteller at de driver brannslokking med vedlikeholdsarbeidet på kommunens gamle kirker.

Foto: Kees Fjellvang / NRK

Men kirkene trenger vedlikehold, og status som kulturminne gjør at alt vedlikeholdsarbeid må godkjennes av Riksantikvaren.

– I tillegg har vi lite penger ... Vi ender opp med å ta det mest akutte, så vi driver brannslokking, forteller Aud Jorunn Baustad.

De gamle kirkene i kommunen brukes i hovedsak som seremonikirker til bryllup, dåp og gravferder.

– Vi sparer litt på strømkostnadene siden vi ikke bruker dem så mye, men vedlikeholdskostnadene blir det samme.